Åndsdåp.

De fleste kristne lengter etter ting i kristenlivet. Mer iver, mer styrke, mer frimodighet. Og det er mange som forkynner "åndsdåp" som noe man må oppleve for at dette skal skje.

Åndsdåpen blir framstilt som en opplevelse av at Gud kommer spesielt nær, og bekrefter sin eksistens. Og det læres også gjerne at tungetalen er et tegn på at man har blitt åndsdøpt.

Tungetalen er en av Guds gode nådegaver, men jeg vil si at å presentere den som tegn på åndsdåp blir feil. Paulus sier klart og tydelig, med retorisk spørsmål "taler vell alle i tunger?" at ikke alle vil få denne gaven.

Åndsdåpen som en egen opplevelse er heller ikke riktig. Det skaper et skille mellom de som er "bare frelst", og de som er "frelst og åndsdøpt". Men dette er feil. I Johannes kapittel 3 forteller Jesus om hva som skal til for å bli en kristen. Og der knyttar han åndsdåpen sammen med vanndåpen, og frelsen. (Vers 5.)

I evangelisk kristendom legger man stor vekt på at man frelses av tro alene. Dette har vi Bibelens ord på. F.eks.

Rom 3:28 For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.

Men også mange andre Bibelsteder. Dette er selve kjernen i kristentroen. Når vi da leser i 1.Kor. 12.13 (innledningen) at alle kristne, både de som har tungetalen og de som ikke har den, er døpt i en ånd, til å være ett legeme, og vi også husker:

Joh 3:5 Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.

Så blir det tydelig at åndsdåpen, og vanndåpen er den ene og samme sak. Forenklet sett kan vi si at åndsdåpen er Guds gjerning i det vi blir frelst. Mens vanndåpen er menneskets gjerning. Ikke en gjerning som i seg selv frelser. For der er troen alene. Men med vanndåpen har vi et symbolsk skille på før, og etter kristus. Det blir ett "år null" i ditt liv. En symbolsk handling du siden kan tenke tilbake på, for å bli mint om den frelsen du har fått. Samtidig er den et motbilde på den åndsdåp som Gud gjør. Man døpes i vann og ånd. Det ene synlig, det andre usynlig. Og samtidig som to sider av samme sak. Det ene konkret, det andre abstrakt. Og de henger sammen. Vannet frelser ikke, men den bevitner åndsdåpen, som er ledd i hva Guds frelsende gjerning. Og uten at en blir født av vann og Ånd kan man ikke komme inn i Guds rike. Dermed er også vanndåpen med i frelsen. Alene frelser den ikke, men sammen med åndsdåpen åpner den døren til Guds rike. En sann kristen vanndåp bevitnes av en åndsdåp. De to henger sammen. Dette lyder som en kontrast til at vi sier vi frelses av tro alene. Den beste løsning jeg vet på dette tilsynelatende paradoks er forklaringen i Luthers lille Katekisme:

1. Hva er dåpen?
Dåpen er ikke bare vann. Den er vann som er helliget ved Guds befaling og forent med Guds ord.
2. Hva er Guds ord og befaling om dåpen?
Vår Herre Jesus Kristus sier: "Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende" (Matt 28,18-20).
3. Hva gang har vi av dåpen?
Dåpen virker syndenes forlatelse, frelser fra døden og djevelen, og gir evig salighet til alle som tror. Dette er Guds ord og løfte.
4. Hvordan lyder Guds ord?
Vår Herre Jesus Kristus sier: "Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt" (Mark 16,16)
5. Hvordan kan vann gjøre så store ting?
Vann gjør det ikke, men Guds ord som er forent med vannet, og troen som liter trygt på dette ordet. Uten Guds ord er vannet bare vann og ingen dåp, men med Guds ord er det en dåp, et nådens bad til gjenfødelse ved Den Hellige Ånd.
6. Hvor står det skrevet?
Apostelen Paulus sier: "Gud frelste oss ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd" (Titus 3,5).
7. Hva betyr det å bli døpt med vann?
Det betyr at den gamle Adam i oss skal druknes ved daglig anger og bot, og dø med alle synder og onde lyster, og at et nytt menneske daglig skal stige fram og leve evig for Gud i rettferd og renhet.
8. Hvor står dette skrevet?
Apostelen Paulus sier at ved dåpen ble vi begravd med Kristus, og så skal vi også leve et nytt liv med ham, slik som Kristus ble reist opp fra de døde (Rom 6,4).

Åndsdåpen får vi fra Gud i det vi er blitt frelst. Bibelen sier at vi har fått ånden som "pant" på vår frelse. (2.Kor 1.22 og 5.5).

Den opplevelsen folk gjerne referer til når de taler om "åndsdåp", trur jeg for veldig mange er en ekte og god opplevelse av Guds nærvær. Men desverre omtaler de den med feil ord, og gir den en betydning den ikke har i Bibelen. Gud vil gi oss opplevelser av sitt nærvær. Men vi må vokte oss så ikke vi i etterkant gir disse opplevelsene en så stor viktighet at opplevelsen og følelsen blir vår "pant".

Da vil vi fort bli tvilende og usikre når følelsene og opplevelsene taler mot oss og hverdagen kommer med stress, slit og sorger.

Vår pant er Den Hellige Ånd som er gitt i våre hjerter. Og om DHÅ forkynte Jesus: Joh 16: 14 Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere.

Derfor er det fremdeles sant det som «de gamle på bedehuset» sier, at veien til et rikere kristenliv ligger i å holde seg nær med Jesus, og lese Bibelen. Når du leser Bibelen gir du DHÅ mulighet til å "ta av" Jesus sin forkynnelse og forkynne det for deg. Så Jesus blir herligjort.

Så la meg da frimodig enda en gang minne om en Bibelsted som er kjært for meg:

Heb 12:1f 1 Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, 2 med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone.