I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden, alt var fint og flått. Men det tok ikke lang tid før det gikk galt. Allerede i 3. Kapittel i 1. Mosebok gjør mennesket den første synden. Slik fortsetter det utover. Når du kommer til 3. Mosebok finner du det som kalles loven. En kort gjennomgang av det du kan si er temaene i 3. Mosebok vil da bli følgende: 3M 1-15 (kapittel) 1. Herren gir lover om brennoffer. 2. Herren gir lover om matoffer. 3. Herren gir lover om fredsoffer. 4. Herren gir lover om syndoffer. 5. Herren gir flere lover om syndoffer, 1-13, og om skyldoffer, 14-26. 6. Nærmere forskrifter om brennoffer, matoffer og syndoffer. 7. Herren gir flere lover om skyldoffer og om den del som prestene kan ta av offeret. 8. Moses innvier Aron og hans sønner til å være prester, 1-30. Lover om prestevielsen, 31-36. 9. Aron bærer fram sitt første offer. Ild fra Herren fortærer offeret. 10. Nadab og Abihu bærer fremmed ild inn i tabernaklet, og blir fortært av ild fra Herren, 1-5. Forskrifter om prestenes tjeneste, 6-20. 11. Herren gir lover om rene og urene dyr. 12. Herren gir lover om renselse etter barnefødsel. 13. Herren gir lover om spedalskhet, og om urenhet på klesplagg. 14. Herren gir forskrifter om renselse av spedalske, 1-32, og om urenhet på hus, 33-57. 15. Herren gir lover om urenhet hos menn, 1-18, og hos kvinner, 19-33.
Så tar det en liten pause, mens det står om hva de skal gjøre hvis noen ikke klarer å holde disse lovene. Den store forsoningsdagen kalles det. Men også der må alt gjøres helt riktig. Etter dette er det påen igjen, med enda flere skal - skal ikke. En liten trøst, er at mange av disse reglene er lette å holde. For eksempel står det svart på kvitt i 3 Mosebok 18.10 at man ikke skal ligge med barnebarnet sitt, og i 18.16 at man ikke skal ligge med kona til broren sin. Jeg har ingen problemer med det. Det får jeg til.
Så kommer vi videre, innover i 5.Mosebok. I kapittel 5 vers 7 til 21 står de ti bud. 1. Du skal ikke ha andre Guder enn meg. 2. Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn, 3. Ta hviledagen i akt så du holder den hellig, 4. Hedre din far og din mor, slik som Herren din Gud har befalt deg, 5. Du skal ikke slå i hjel. 6. Du skal ikke drive hor. 7. Du skal ikke stjele. 8. Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste. 9. Du skal ikke begjære din nestes hustru. 10. Du skal ikke begjære din nestes hus, hans jord eller hans tjener eller hans tjenestepike, hans okse eller hans esel eller noe som hører din neste til.
Dette er lette saker, Bare være kristen og ikke hobby muslim eller hobby hinduist. Ikke banne, gå i kirka på søndag. Være snill med mamma og pappa, ikke drepe, vente med sex til jeg har giftet meg, ikke stjele, ikke lyve, ikke ha lyst på kona til noen andre, og ikke være misunnelig på noe som andre har og som ikke jeg har. Eh, enkelt? Vell. Jeg har da klart noen av dem. Jeg har for eksempel ikke drept noen, også banner jeg nesten aldri. Ikke har jeg stjålet heller, bortsett fra fem kroner fra mamma en gang, de lå på badet så jeg bare tok dem. Så, jeg er mer snill enn syndig. Jepp, jeg er en fin person... Det med løgn og misunnelse, hviledagen og sånt, det får gå.
Ops... er jeg helt alene om å tenke sånn? Ofte har jeg inntrykk av at personer som ikke er kristne har følgende bilde på oss som er kristne: en person som ikke drikker seg drita, som ikke har sex, og som synes homofili er noe sært og ekkelt. Kristne mener derfor at de er mye bedre enn alle oss andre, og sånne små synder kan de bare be om tilgivelse for, så ordner det seg. Dessverre er det slik at vi som er kristne kanskje tenker litt sånn selv også.
Skal vi lese litt hva Jesus selv sier om de ti bud? Matteus, kapittel 5 til 7 finner du det som kalles bergpreken. Det er en grei plass å starte hvis du ikke har lest så mye i Bibelen. Men en kanskje enda bedre plass er Romerbrevet. Jeg kommer tilbake til en del ting fra Romerbrevet senere. Nå var det Matteus Matt 5:27 og 28. "27 Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke drive hor! 28 Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte." Det Jesus sier er altså at alle budene og reglene gjelder tankelivet også. Dette er virkelig skummelt. Dette er sånn man kan få mareritt av. For hvis det gjelder tankene i tillegg til gjerningene må alle sammen være syndere. Og det er skummelt, for i Romerbrevet som jeg nevnte, nærmere bestemt kapittel 6, vers 23 står det "for syndens lønn er døden." Det står noe mer også. Noe som er veldig viktig, men jeg må spare poenget mitt litt til. Når det står døden her, så er ikke det bare den død som alle skal igjennom. Men det er det som blir kalt fortapelsen. For Bibelen kaller det for liv, når du har samfunn med Gud. Den gir løfter om evig liv. Men for en synder vil du ikke få dette evige livet. Gud er så enormt hellig, at han rett og slett ikke kan ta i mot syndere sånn uten videre. For en synder venter fortapelsen og evig død. Og vi har nettopp konkludert med at absolutt alle her inne er syndere.
Huff. Dette var ille. Ja, nå kan i hvertfall ikke jeg kalle meg en kristen. Dessuten tror jeg ikke at jeg vil være en kristen heller, med alle de reglene og kravene. Nei, mye friere å ikke være kristen.
Det jeg har snakket om hittil er det som kalles loven. Men lovens oppgave er ikke å skremme, lovens oppgave er ikke å gjøre deg motløs, skape fortvilelse, bryte deg ned. Loven har en eneste oppgave, å få oss alle til å se at vi er syndere, når den har gjort det så overtar det som kalles evangeliet. Uten loven ville ikke jeg vist at jeg var en synder, og var jeg ikke en synder ville jeg ikke hatt behov for Jesus. Det er lovens oppgave, gjøre oss mottakelig for den frelsen Gud har gitt oss.
Ok, nå ble det vanskelig her. Evangelium, frelse... hva er nå dette da? Er dette noe nytt? Gjelder ikke loven lengre? Nei, det er ikke noe nytt. Gud viste at mennesket ville falle i synd. Javell, men hvis han viste det kunne han da ha gjort noe med det? Vet du hva, det er nettopp det han har gjort. Fordi han viste at vi ville falle i synd har han helt fra begynnelsen av planlagt en måte å redde oss. Jeg vil lese noen vers fra Jesaja, en av de store profetene i det gamle testamente. Jesaja ble kalt til å forkynne dom over Israel og deres avgudsdyrkelse, dom over deres synd. Men når dommen var forkynt går han med en gang over til å fortelle om den nåde og miskunnhet Gud har planlagt for oss. Jeg vil sitere kapittel 12 for dere.
Jes 12:1-6 1 På den dag skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var vred på meg, men din vrede hørte opp, og du trøstet meg. 2 Se, Gud er min frelse! Jeg er trygg og frykter ikke. For Herren Herren er min styrke og lovsang. Han ble meg til frelse. 3 Dere skal øse vann med glede av frelsens kilder. 4 Og dere skal si på den dag: Takk Herren! Påkall hans navn! Kunngjør hans gjerninger blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyet! 5 Syng Herrens pris, for herlige ting har han gjort! La hele jorden få vite det! 6 Rop høyt og juble, dere som bor på Sion! Stor er Israels Hellige midt iblant dere!
Nå passer det også å ta resten av romerbrevet
6.23. For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
Det er dette som er frelse, det er dette som er kristendom. Hvordan får du dette? Ved tro, og kun tro. Jeg har jo sagt at alle er syndere, det burde derfor være klart at vi ikke kan gjøre noe på egenhånd. Frelsen er ikke noe vi fortjener. Selv gode gjerninger som vi gjør kan være synd, for vi gjør dem for å fortjene noe. Gud ønsker ikke det, han ønsker ett oppriktig kjærlighetsforhold og personlig vennskap med oss. Og siden Gud vet alt om oss, vet han også at vi ikke klarer å elske, uten selv å bli elsket. Nøkkelen ligger i 1 Joh 4:19:
"Vi elsker fordi han elsket oss først."
Hvordan viste han så denne kjærligheten jeg snakker om? Hvordan kan jeg vite at han elsker meg?
Det hele handler om Jesus. Jesus er 100% menneske, og samtidig 100% Gud. Dette går ikke helt an å forstå, men likevell, Bibelen sier at det er slik, og det må være slik. Som straff for den synd vi gjør fortjener mennesket å miste samfunn med Gud, og død. Denne straffen kan bare mennesket selv ta, og Jesus var menneske. Men fordi han også var Gud så gjør han den straffen han fikk gjeldende for alle. Jesus fortjente ikke straffen, fordi han var og er det eneste syndefrie mennesket som har levd, men han tok straffen for oss. Der han hang på korset sa han "det er fullbrakt" Johannes 19.30. Hva er fullbrakt? Jo, Guds frelse for mennesket. Dommen er falt, straffen er sonet, igjen står vi som skyldfrie og rettferdige. Vi er på vei til det evige liv, i fellesskap med Gud. Og dette får vi med tro alene, det er ingen flere ting vi skal gjøre.
Noen Bibelvers som forteller om dette, her er Romerbrevet veldig tydelig. - Rom 3:21-24 21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbaret uten loven, 22 det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. – For det er ingen forskjell, 23 alle har syndet og står uten ære for Gud. 24 Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.
Rom 3:26 Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus.
Rom 10:4 For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror.
Lovens endemål, resultatet av loven, det er Jesus. Til rettferdighet for den som tror. Og som jeg sa, dette er ikke noe nytt, det har vært slik hele tiden, helt tilbake til Abraham, Israels stamfar.1M 15:6 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
Når det gjelder frelsen står det ingenting om gjerninger. Kristendommen er ikke slik som andre religioner, hvor Guden står ovenfor og kaster ned en dårlig taustige og ber deg klatre opp. I Kristendommen kommer Gud ned og henter deg. Javell sier du, sikkert fint for de kristne, men det gjelder ikke meg. Jeg klarer ikke å tro. La meg helt til slutt ta med ett enkelt Bibelvers om det å bli en kristen:
Joh 6:37 Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.
Du skal bare komme, det er din eneste oppgave.