Joh 16:8-15
8 Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom:
9 Om synd, fordi de ikke tror på meg.
10 Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger.
11 Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.
12 Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.
13 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere.
14 Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere.
15 Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere.
Disse versene kommer etter Jesu løfte om å sende talsmannen, og utdyper hvem talsmennene er og hvilken oppgave han har. Men før den hellige ånd kan komme må Jesus fullføre sin gjerning og bli tatt opp til faderen. Ånden skal vitne om ett fullendt frelsesverk.
Den hellige ånd er den tredje person i Guddommen, og er ikke noe abstrakt og uforståelig. Forskjellige retninger i kristenheten har gjort hver sine feil i forhold til den hellige ånd. Når nyere grupperinger vektlegger åndens gjerninger med en enorm tyngde setter de seg selv i en situasjon hvor de kan bli fristet til å dømme andre som ikke har vitnesbyrd om sterke opplevelser med ånden. Bevegelser som Torontovekkelsen legger en slik vekt på åndens gjerning og manifestasjoner og ”beviser” på møtene. (Toronto ”vekkelsen” innebærer for øvrig en rekke FALSKE ånds manifestasjoner, som vinter om at det er en annen ånd enn DHÅ de innehar). Andre, mer ”trauste” grupperinger blir anklaget (noen med rette) for å ha ignorert den Hellige Ånds stilling. Fokuset i forkynnelsen har vært på Faderen og Sønnene ( Men som også den svenske pinsevennen Levi Petrus (opprinnelig baptist pastor) har sagt, ”fokuser mye på ånden og bli åndsfattig, fokuser mye på sønnen og bli åndsfylt”. Fordi ånden nettopp skal vise oss Sønnen (Jesus) stadig tydeligere og herliggjøre han i vårt liv.) . Det synes viktig å ha en balansert tredeling her, hvor man ikke framhever en del av treenigheten framfor en annen. En justering er selvfølgelig nødvendig utfra talens hensikt, (er det en tale for ufreste eller er det en opplæring av disipler?). Men i det store og det hele bør ikke Den Hellige Ånd få verken mer eller mindre plass enn Sønnen og Faderen.
Den Hellige Ånd var ikke noe som ble ”oppfunnet av pinsebevegelsen”, men har en tydelig oppgave i Guds rike helt i fra skapelsen. I første Mosebok 1,1-2 ser vi at Guds ånd svevde over havdypene og var med å skapte orden av kaoset. Når Gud valgte ut og utrustet profeter og konger med flere spilte den hellige ånd en stor rolle. Eksempelvis var det ord Jesaja talte ikke et ord fra ham selv, men ett ord fra Gud som Jesaja fikk åpenbart gjennom at han var fylt av Den Hellige Ånd. (Jesaja 61.1-3)
I det nye testamente er Den Hellige Ånd med når Maria blir møtt av engelen (Lukas 1,35), og det er ved Den Hellige Ånd at hun blir med barn og bærer fram Jesus. Om Døperen Johannes står det at han skal være fylt av Ånden like fra sin mors liv, (Lukas 1,15) og Johannes mor Elisabeth ble fylt av Ånden som en bekreftelse på den oppgave hun og Maria hadde fått. (Lukas 1,41). Når Jesus starter sin tjeneste ved at han blir døpt av Johannes kommer Ånden over ham som en due, og han blir fylt av ham. Det var gjennom Åndens kraft og i tråd med Faderens vilje at Jesus gjorde sine under og tegn.
Men når Jesus her (Johannes 16.8-15) taler om Talsmannen som et annet navn på Den Hellige Ånd, er det klart at det skal skje en endring i åndens oppgave og tilstedeværelse. Ånden skal ikke lengre bare være tilstede hos spesielt utvalgte tjenere, men hos vær enkelt kristen. Ordet Talsmannen, også kalt advokaten viser Den Hellige Ånds oppgave ovenfor Gud. Rom 8:26b ”Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord.”
Åndens oppgave og gjerning ovenfor verden er å vise hva som er synd, rettferdighet og dom. Dette her i å for seg heller ikke noe nytt, for det var nettopp dette Profetene gjorde når de talte. Men Ånden er Faderens redskap til å kalle på di ikke kristne. Ånden viser hver enkelt deres tilkortkommenhet ovenfor Gud og den dom som venter. Ånden vil også lede til tro på Jesus og vise at den ventende dom allerede er sonet av ham, Guds sønn som døde og stod opp igjen. Den fullkomne rettferdighet er ikke lengre på jorden, men er fart opp til faderen. Verdens fyrste, Satan, er allerede dømt. Dette vitnesbyrdet sier ånden videre. Ånden er ikke abstrakt og uforståelig skrev jeg, men når man omtaler dens oppgaver kan det virke slik. Et konkret og enkelt bilde på hvordan Den Hellige Ånd arbeider kan illustreres med en hverdagshistorie jeg fikk høre fra en teltmakermisjonær fra Kina. Denne kvinnen ble oppsøkt av ei ung jente som hadde kommet til at hun måtte finne ut mer om den Kristne Gud. Dette ene og alene på bakgrunn av en replikk i en verdslig film, som sa ”kanskje det finnes en Gud”. Dette er ett eksampel på DHÅ gjerning i verden. (Vi skiller mellom DHÅ gjerning i verden, og DHÅ gjerning i den kristne.)
Når det gjelder åndens gjerning overfor Guds folk kan man si at denne er todelt. Gud har lovet at alle kristne skal få den hellige ånd ”som pant” på frelsen. Apg 2:38 ”Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.” 2Kor 1:22: ”Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.” Nøyaktig når og hvordan man får Den Hellige Ånd varierer, men det ar klart att alle sanne Kristne har del i Ånden. Ser vi i Apostlenes gjerninger, (som med rette ofte sagt at like gjerne kunne vært kalt ”Den Hellige Ånds gjerninger”), ser vi at i det ikke er en fast forbindelse mellom dåpen og tilbedelsen av ånden, selv om begge deler hører sammen i en kristens liv. Apg. 8.15.17 Dåpen før Ånden, 10.44 og 47 Ånden før dåpen, og 19.5-6 hvor Ånden ble gitt samtidig med dåpen. Når og hvordan vi får den hellige ånd er derfor ikke noe man skal henge seg opp i, men heller fokusere på at alle kristne skal få den, og merke den i sitt liv. Dens oppgave er i første omgang å veilede den kristne, og slik vi leser i Joh. 16.13-14 skal han ikke tale av seg selv, men av Gud. Dette skjer helt konkret ved at du vil bli minnet om Bibelvers og andakter du har hørt og lest i situasjoner du eller folk rundt deg trenger dem. I forberedelse til andakter vil han gjennom bønn gi deg tanker om hva du skal tale om. Noen ganger kan det skje nærmest overnaturlig ved at du opplever å få hele talen ferdig, bare for deg å skrive ned, andre ganger får du bare neon punkter. Mennesket kan helt klart finne på ting selv, også etter at det har fått ånden, men gjennom bønn og ved å støtte det du får på Bibelen kan man være sikker. Den Hellige Ånd kommer ikke med en ny lære ”for han skal ta av mit og forkynne for dere”. Man kan også oppleve at Gud kaller en til bestemte oppgaver gjennom ånden. Slik ble Ananias ledet til å gå til Saul (Paulus) da han satt blind i Damaskus, og slik ble Filip ledet til å bryte opp og gå til den Etiopiske hoffmannen som kom til tro etter møtet med Filip. Det er også slik vi hører vitnesbyrd om i dag når folk forteller om misjonskall, eller hvorvidt de skal fortsette eller avslutte en møteserie.
Men Bibelen sier også en del om det å bli ”fylt av ånden” også etter pinsen. Dette er ikke det samme som å få ånden. Alle kristne har til enhver tid ånden. Men dette med å bli fylt av ånden er en særlig utrustning i spesielle situasjoner. Gud gir selv dette etter sin frie vilje. Vi kan be om det, men ikke forlange det. Det er Gud som gjør dette, og gir oss ”ekstraordinære åndelige opplevelser” etter det behov hver enkelt har. Slike opplevelser er gode og styrkende, men med et overdrevent fokus på dette kan man fort havne i en lovisk grøft, hvor man ikke føler seg god nok siden man ikke erfarer slike store ting. Dette er ikke av Den Hellige Ånd, da han har som oppgave å bygge opp, og ikke bryte ned. Det er heller ikke slik nyere karismatiske grupper (Blant annet ”Toronto vekkelsen”,) praktiserer, at ”å bli fylt av ånden” gir utrykk i sterk latter, og ellers underlig oppførsel. Dette er helt ukjent fra Bibelen. Nei, vi ser derimot i både Apostlenes gjerninger at dette å bli fylt av ånden settes i sammenheng med møte med ikke kristne. Et eksempel er, at i situasjoner du ellers ville vert utrygg og ikke vite hva du skal svare, blir du mint om og husker Bibelvers, prekener og forkynnelse du selv har hørt. Og du får de riktige svarene på den ikke kristnes spørsmål. Åndsfylde kan også skje når man er sammen med andre kristne. Bibelvers du tidligere ikke forsto, ting du tvilte på, osv. Blir klart, tydelig og forståelig for deg.
Nådegavene er noe Gud gir gjennom Den Hellige Ånd, og er en spesiell utrustning til tjeneste. Jeg vil ikke gå nærmere innpå dette i denne sammenheng, men bare nevne det som en del av Den Hellige Ånds gjerning. Når det gjelder de ”kristne kjennetegn”, som blant annet er omtalt i Galaterbrevet er disse kalt for ”åndens frukt”, og viser at de endringer som skjer med en kristen persons livsstil ikke er noe han selv skal prestere, men noe som skapes gjennom Den Hellige Ånds gjerning i den kristne. Gal 5:22: ”Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet.”