Jeg vil dele med dere tre korte episoder fra mitt liv, som jeg vil si er avgjørende for at jeg i dag vet at jeg er frelst.
Først av alt, hva er frelsesvisshet? Jo, det er den trygge gode overbevisningen om at jeg er frelst. Den er for mange knyttet til en spesiell eppisode eller opplevelse. Alle kristne annfektes og opplever tvil. Å tenke tilbake på denne opplevelsen gir da trygghet og ro.
Trenger vi en slik opplevelse for å være frelst? NEI Frelsen ligger ikke i opplevelsen. Frelsen ligger i troen på Jesus Kristus, og at hans stedfortredende død og oppstandelse er gyldig som soning for din synd.
Men når vi sitter der med tvil og uro, slik vi alle gjør, så får vi ikke til å tro. Troen blir i seg selv en gjerning. Jeg "må" tro, men frelsen kommer jo av troen alene og ikke av gjerninger. Hva da når troen blir en gjerning? . Jeg vet at frelsen er en gave, og at jeg bare skal ta i mot. Men det er så vanskelig å ta i mot.
Jeg har ikke fasitten til ditt liv, men jeg vil gi deg noen små Bibelvers før jeg forteller om hva som er mitt "ankerpunkt" for frelsesvissheten.
Mark 9:24 Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro!
Dette forknyttede rop, i tillittsfult håp, men likevell fylt med tvil, var nok til gutten det handler om ble fridd fra en ond ånd.
Om du i din forfektelse og usikkerhet roper det samme, vil ikke Gud la deg bli igjen uten svar.
Så min historie.
Min første annfektelse på vei til frelsesvissheten var at jeg ikke syntes å elske Jesus nok. Det heter jo at "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand." (Matt 22:37) (Første del av det som kalles "det dobbelte kjærlighetsbud"). Vell, jeg syntes egentlig ikke jeg elsket ham i det hele tatt. Jeg "viste" at han hadde død for mine synder. Men det var det. Kristenlivet mitt var tomt.
Dette Bibelverset fikk meg til å tenke mye. Hvorfor elsket jeg så lite? Svaret syntes å være, at jeg hadde blitt tilgitt lite. Vell, jeg trudde jeg hadde blitt tilgitt lite. Fordi jeg trudde om meg selv at jeg stort sett var en ok fyr, som ikke trengte så veldig omfattende tilgivelse. Realiteten var selvfølgelig noe helt annet. Løsningen for meg var at Gud over tid ledet meg dypere inn i sitt ord, og viste meg tydelig hvor stakkarslig jeg er i forhold til Guds lov, og Guds plan for mitt liv. (Det var her stort sett Romerbrevet som hjalp meg.) Det høres kanskje rart ut, men friheten kom ikke av å lese masse om Jesu frelse, men å lese masse om hvor ynkelig og stakkarslig jeg er. Når jeg så dette, sammen med hva jeg fra før viste om Guds frelse, i Jesus Kristus, (Dette viste jeg, og hadde hørt i nesten all Kristen forkynnelse jeg hadde hørt. Det var blitt en selvfølge for meg. Men nå fikk jeg se at frelsen slettes ikke er en selvfølge fra naturens side. Men at den likefult tilbys gratis for alle.) Da fikk jeg se at jeg var tilgitt mye. Og min kjærlighet og takknemlighet til Jesus vokste i takt med dette.
Det er sant at den som er tilgitt mye elsker mye. Også du er tilgitt mye.
Jeg fikk ikke fred ved det. Jeg så for meg, meg selv stå på idrettsdagen å skulle kaste liten ball mot 40 meters merke. Og jeg viste at jeg ikke nådde fram. Så sa jeg heller til Gud, jeg vil ikke kaste det over, men jeg vil legge det over. Dersom du kommer til meg, og ikke jeg til deg. Dersom avstanden mellom oss er slik at jeg kan rekke mine hender ut og nå deg, uten å anstrenge meg til å kaste. Så fikk jeg se at Gud nettopp kan komme så nær, og jeg fikk legge alt over. Uten å ta sats, tilløpp og mobilisere krefter. For Gud vet at de kreftene haade jeg ikke ikke.
Jesu ord til Peter på skjærtorsdag ble min frihet i dette. (Du kan lese historien i sammenheng i Joh. 13:1-17.) Peter nekter Jesus å vaske hans føtter. Men Jesus svarer at dersom han ikke får vaske Peters føtter så kan ikke Jesus ha felleskap med Peter lengre. Jeg fikk se at synden er like "naturlig" for mennesket (pga. syndefallet) som det er å bli skitten på bena når man går barbeint eller i sandaler på støvete veier i Israel. Jeg fikk se at Jesus ikke blir lei av at folk kommer i kø for å få vasket sine bein, men at han derimot innviterer, lokker og ønsker at folk skal komme til "fotvask" hos han. Daglig om nødvendig.
Men jeg begikk samme feil som Peter. Jeg ropte (billedlig) til Gud at han måtte vaske hele meg. Svaret kom til meg, jeg er allerede badet, jeg er allerede ren. Og som det står i Joh 15:3 "Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere."
Min frelse fant sted en gang for alle. Jeg skal ikke lengre be om å bli frelst. Jeg er allerde frelst. All min anstrengelse videre fra nå vil ikke kunne legge noe fra eller til på min frelse. Men nå gjelder det å la Gud gjøre den vokst og fornyelse som han har lovd at skal skje. Hvordan? Jo, vet at jeg blir værende hos Jesus. Så han vasker mine bein hver gang jeg har trokket feil. Slik det står videre : Joh 15:4f "4 Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. 5 Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre."
Min bønn blir da enkelt og greit, "takk Gud for at jeg fikk komme. Ja takk Gud for at du dro meg til deg når jeg ikke selv maktet å gå. Takk Gud for at jeg får bli værende. Og at når jeg blir værende hos deg, så vil du skape den frukt som jeg ikke selv kan skape."
Er jeg med dette ferdig med all tvil og forfektelse? Nei, det tror jeg ikke. Jeg skulle gjerne fortalt deg at i det øyeblikket du har blitt kristen, så forsvinner alle dine problemer. Men nei, slik er det ikke. Gud har kjøpt deg fri, men din tidligere eier, Satan, kjemper for å vinne deg tilbake. Han er det som er tvilens opphav, han er det som anklager deg og sier "greit og fint det som Jesus gjorde. Men det hjelper ikke deg noe."
En fullstendig løsning kan jeg ikke gi deg, men jeg kan vise deg veien til der løsningen ligger. I Bibelen Guds ord. Når Satan forsøkte å friste Jesus så sa Jesus "det står skrevet", og Satan mistet makten. Nå sier jeg deg: Det står skrevet i Bibelen at i kraft av Jesu blod er du frelst. Tro det, si det. Når du gjør det mister Satan makten. Jeg forstår dersom du tenker "det er lett for ham å si". Men prøv likevel.
Bibelvers til avslutning:
Joh 14:1-3
1 La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg!
2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere.
3 Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.
Guds fred.