Hvorfor i all verden måtte Jesus bli døpt ?
For å forstå dette er det nyttig å sette opp følgende punkt:
Det er tre forskjellige slags dåp i det nye testamente:
1: Den dåp Johannes døperen døpte til.
2: Den dåp Jesus fikk.
3: Den kristne dåp.
Skulle man gått i dybden på temaet ville det blitt en lang artikkelserie, så dette blir noe overfladisk. Håper likevel jeg klarer å litt om temaet.
La meg kort føre Apostlenes gjerninger kapittel 19, vers 2-4 som bevis på at Bibelen gjør skille på dåpen som Johannes døpte i før Jesus kom, og den dåp som man døper i Jesu kristi navn.
Mange grupper skiller også mellom dåp i vann og dåp i den hellige ånd. Luthersk teologi holder disse to dåpene som den ene og samme dåp. Og for å underbygge det kan man vise til 1.Kor 12:13 - "For med en Ånd ble vi alle døpt". Og Johannes evangelium kapittel 3.5 "Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike."
Jeg vil ikke gå nøyere inn på det i denne andakten. Men ganske enkelt si at vanndåpen og åndsdåpen er tett knyttet sammen.
Hva slags dåp døpte så Johannes med? For å forstå det må vi lese litt om hvilken oppgave Johannes hadde.
Matt 3:1-3 1 I de dager stod døperen Johannes fram og forkynte i Judeas ørken. 2 Han sa: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær! 3 Det er ham det er talt om av profeten Jesaja, som sier: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!
Joh 1:6-9 6 En mann stod fram, utsendt av Gud, hans navn var Johannes. 7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham. 8 Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. 9 Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.
Johannes skulle rydde vei for Jesus. Det står om han at han forkynte, "vend om for himmelriket er nær". Og hans dåp var en dåp til omvendelse. Symbolsk sett ble man vasket for sin synd, og bekjente for tilskuerne at man ønsket å vende seg bort fra sitt gamle liv. Denne symbolikken er videreført i den kristne dåp. Men den kristne dåp er mye mere.
Apg 19:4 Da sa Paulus: Johannes døpte med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus.
Rom 6:3-5 3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? 4 Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. 5 For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse.
Den kristne dåp er starten på det kristne liv. Ved dåpen blir vi renset fra vår synd. I dåpen blir vårt gamle jeg drept og begravet med Kristus. Og i det vi står opp blir vi født på ny. Her har de som praktiserer dåp med fyll neddykkelse en fordel på det symbolske området. Man går helt ned i vannet og drukner sitt gamle, og står opp fra vannet som en gjenfødt kristen. Men så må vi også poengtere at alt dette er kun symbolsk. Det er en hærlig symbolikk, som Gud har gitt oss, for at vi skal bruke den. Ja, det å ikke la seg døpe hvis man blir kristen i voksen alder er opprør mot Gud. Han har faktisk påbudt oss å døpe. Som mennesker trenger vi slike håndfaste og konkrete symboler og handliger å knytte oss til når tvilen kaster. Da kan man si, "jeg er jo døpt. Jeg er korsfestet med Jesus, og stått opp igjen til livet med ham".
Men så er det da altså likevel bare symbolikk. Dåpen i seg selv, som en ytre handling kan ikke frelse noen. Men troen på Jesus Kristus som sin frelser er det som frelser. Johannes dåp formidlet ikke frelse, men var kun en omvendelses og ytre viljes handling. Den formidlet behovet for omvendelse. Og i sin forkynnelse pekte Johannes videre på Jesus og troen på ham som den endelige frelseskilde.
Det som altså skiller Johannesdåpen og den kristnedåp er at den kristnedåp formidler troen og Den Hellige Ånd. Den kristne dåp har en indre virkning, en indre gjerning. Uavhengig av hva vi mennesker gjør, uavhengig av mengde vann osv. Det er Guds åndsdåp. Når han døper oss med DHÅ, og gir oss på den måten DHÅ som pant på vår frelse. For mere om dette, kan du se andakten som heter "Åndsdåp".
Hva så med Jesu dåp? Vi vet nå at vi i dåpen dødes bort fra vår synd. Men Jesus hadde ingen synd. Hvorfor skulle han da døpes?
Jesu dåp var den "motsatte dåp", i sin dåp bekjenner han ikke sin egen synd. Men vår synd. Likeså vi i vår dåp legger AV OSS våre synder, tok Jesus i sin dåp PÅ SEG synden. Ja vår synd. Jesu dåp er innvielsen av hans tjeneste. Ved sin dåp bekrefter Gud, som en røst fra himmelen, at Jesus er hans sønn (Matt 3.17, Luk 3.22,). Og når Jesus så har steget opp av vannet, for å starte på sin aktive tjeneste, forkynnelse og undergjerninger, fram til den endelige forsoning på golgata ca. 3 år senere, sier Johannes, "Se der Guds Lam som bærer verdens synd". Johannes 1.29b.
Dette er altså forskjellen på Jesu dåp og vår dåp. Og slik Johannes døperens omvendelses dåp, som peker fram mot Jesus og forsoningen som snart skulle komme, så peker vår dåp tilbake på Jesus, og forsoningen som har skjedd. En gang for alle.
Matt 3:11 Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg – jeg er ikke engang verdig til å bære skoene hans! Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.