Jesus har gitt oss ett oppdrag. Som kristne er vi hans vitner. Vi skal forkynne ordet om ham som som den eneste, helligste, reneste, som kan føre mennesket til frelse.
Men hvordan gjør vi det? Jeg er ikke så flink med ord tenker du kanskje?, eller; hvordan kan jeg vitne og forkynne, jeg som fremdeles gjør så mye ondt og har så mye synd?
Bibelens "troshelter" som vi ser opp til har også stilt seg selv disse spørsmålene. Ser vi nærmere på deres liv så var de slettes ikke perfekte mennesker. La oss se på noen av svarene Gud gav dem. :
2M 4:10-12
10 Men Moses sa til Herren: Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå etter at du begynte å tale til din tjener. Jeg er tung i mæle og tung i tale.
11 Men Herren sa til ham: Hvem har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?
12 Gå nå du! Jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal tale.
Jer 1:6f
6 Men jeg sa: Å, Herre Herre! Se, jeg forstår meg ikke på å tale, for jeg er ung.
7 Da sa Herren til meg: Si ikke: Jeg er ung! Du skal gå til alle dem jeg sender deg til, og alt det jeg befaler deg, skal du tale.
2Kor 12:7-9
7 Og for at jeg ikke skal opphøye meg av de overmåte store åpenbaringer, har jeg fått en torn i kjødet, en Satans engel som skal slå meg, for at jeg ikke skal opphøye meg.
8 Om denne bad jeg Herren tre ganger at den måtte vike fra meg.
9 Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg.
Her ser vi David, Jeremia og Paulus kjempe med Gud om sin tvil og sine svakheter. Guds svar er ikke å umiddelbart fjerne all vår svakhet umiddelbart. Men å rette fokuset på seg. Bibelens personer er i liten grad sterke personligheter med utpregede egne leder egenskaper. Nei, de er personer som hver for seg føler seg svake og usikre. Bibelen vitner ikke om sterke mennesker, men den vitner om om sterk Gud. En Gud som gir oss det vi skal si. En Gud som skal lære oss hva vi skal tale, vi skal kun tale det han befaler oss. Vi trenger ikke finne opp noe selv. Ja vi har virkelig en Gud som utøser sin kraft i skrøpelighet.
Vi leser ikke i misjonsbefalingen at Gud har gitt oss all makt så vi kan gå ut. Nei, Jesus har all makt. Ikke vi, men Jesus. Gå DERFOR ut.
Og her har vi kjernen med det å vitne. Vi vitner ikke om oss selv, men om ham. Vi gir videre det han har gitt oss. Noe annet kan vi ikke gjøre. Et vitne i en redsak forteller heller ikke om seg selv, men om det som det har sett. Det handler ikke om å fortelle om at dine følelser. Men om å formidle de Bibelske fakta. Vi vitner ikke om oss selv, men om vår Gud. Om Jesus Kristus, "og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag". Om dette er vi Jesu vitner.