Forkynnelse om hva som har skjedd.
Nattverden er et minnemåltid. Paulus skriver i sin undervisning om nattverden at «så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer». (1.kor 11.26). Jesus selv sa «Gjør dette til minne om meg!» (Luk.22. 19). Nattverden som handling visualiserer budskapet om Jesu død og oppstandelse for våre synder, og gir en fysisk/dramatisk forkynnelse direkte til oss. Ved å ta del i nattverden forkynner vi også vår tro videre til de andre som er til stedet.
Profetisk/fokus framover på hva som skal skje.
Jesus sa i forbindelse med nattverden «Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag jeg drikker den ny med dere i min Fars rike.» (Matt 26:29) , og Paulus underviser om at vi forkynner hans død «inntil han kommer». Nattverden viser veien videre fra Jesu soningsverk og fram til felleskapet i Himmelen. Nattverden er dermed både manifistering av kristendommens grunnvoll: Jesus Kristus og frelsesverket. (1.Kor. 3.11) men også veiviser fram til de kristnes endelige mål: Himmelen.
Felleskap med hele den kristne kirke.
Paulus underviser: «Fordi det er ett brød, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brød.» 1Kor 10:17. Nattverden er et synlig ytre tegn på den kristne kirkes felleskap på tvers av kirkevegger og landegrenser. Nattverden underbygger også det kall og utrusting vi har: vi er ett legeme, men på et legeme er det også mange lemmer, vi skal tjene hverandre med den nådegave vi har. «Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer.» (1Kor 12:27)
Formidler nåden.
Dette punktet er kanksje det punkt hvor det er mest uenighet innad i kristenheten. Den Katolske kirke med sin transubstinasjonslære sier at brødet og vinen fysisk forvandler karakter til blod og legeme. Dette gav i sin tid opphav til praksisen hvor menigheten kun mottar brødet og ikke vinen, i frykt for å søle ut frelserens blod. Det gir også grunnlag for praksisen hvor rester fra nattverden oppbevars som tegn på Herrens nærvær, gjerne i et lite skap i kirkerommet og med et rødt tent lys som tegn på at Jesus er tilstede. En slik «magi» tanke om nattverden gjorde Luther oppbrudd mot. Brødet er fremdeles brød, vinen er fremdeles vin, det skjer ikke noe magisk ved lesingen av innstiftelsesordene. Men samtidig er dette Jesu blod og legeme. Hvordan og hvorfor? Fordi Jesus sa det ved innstilftelsen. (Men ikke ved noe «magi» utført ved prestens handling). Dette oppleves av mange paradoksalt, og den andre store reformatoren, Calvin, hevdet at nattverden var kun symbolsk: Når Jesus sier «dette er mitt legeme» mener han det billedlig, på samme måte som når han sier «jeg er vintreet». Jesus har aldri fysisk blitt et vintre. Vi er heller aldri blitt fysiske grener. Disse spørsmål dannet grunnlaget for mange artikler og store diskusjoner i reformasjonstiden og også fremdeles. I Luthersk tankegang er derimot begge deler. Det er både brød, men også legeme, det er vin, men også blod. Det er det i kraft av Bibelordet som sier dette.
Når jeg personlig står for et Luthersk nattverdssyn i disse spørsmål, er det på bakgrunn av Jesu ord:
«Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: Drikk av den alle.
For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. » (Matt 26:26-28) Jeg trur, at dette ikke bare er symbolsk, på bakgrunn av Paulus sin undervisning:
«Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme?» 1Kor 10:16. Retoriske spørsmål som Paulus gjerne bruker for å understreke at jo, nettopp dette er det. Nattverdsvinen gir samfunn med Kristi blod, og brødet gir samfunn med Kristi legeme. Eller sagt på en annen måte: ved å ta i mot nattverden motar du fysisk det frelsesverk som Jesus gjorde, den død og oppstandelse som han gjorde blir fysisk gitt til deg og blir gyldig for deg. Nattverden fornyer Guds nåde i ditt liv og gir næring for troen.
Men skjer det noe magisk slik som man tenker i katolsk lære? Nei mente Luther, og nei mener jeg. Likefult: brødet er mer enn bare brød, vinen er mer enn bare vin. Det mener jeg Paulus sin undervisning klart viser.
Kan misbrukes.
Nattverden kan misbrukes. Om dette underviser Paulus:
«Derfor, den som eter brødet eller drikker Herrens kalk på uverdig vis, blir skyldig i Herrens legeme og blod. La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av kalken.
For den som eter og drikker, han eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter på Herrens legeme.»
Vi har sett at nattverden formidler «samfunn med Kristi blod/legeme». Nattverdsmåltidet er derfor hellig.
"Derfor," sier apostelen (v.27), nettopp fordi nattverden er et hellig måltid, synder en overfor Jesu legeme og blod ved å nyte den på uverdig måte. En vanhelliger den ved ikke å tenke på at det er Herrens legeme en spiser, men spiser det uten hellig ærefrykt som om det er alminnelig brød.
Før deltakelsen i nattverden må det finne sted en selvprøvelse (v.27-29).
Det er vanlig å tenke på disse ord som en understrekning av at nattverden er til for de kristne. Det er unaturlig, og direkte feil, at ikke kristne personer som er med på møtet tar del i nattverden. De har blitt med på møtet for å finne ut mere om hva denne kristendommen er, kanskje er det på vei til tro. Men før de på annen måte har fått bekjent at de ønsker å være en kristen vil det ikke være riktig av dem å gå til nattverd.
På samme vis vil det være misbruk av nattverden om mann går til den ved uoppgjorte synder. I endel kirker brukes «nattverdsnekt» som kirketukt. Dette var tidligere vanlig i Den Norske kirke, hvor man nektet tilgant til nattverdsmåltidet for personer som man mente levde i åpenbar synd. Det største problemet med en slik praksis er at man ikke har noen måte å hindre de som lever i uoppgjort skjult synd. Dermed mener jeg det viktigste i denne sammenheng er å fokusere på ordene «La hvert menneske prøve seg selv». Før du går til nattverd gjør du klokt i å bekjenne dine synder og be om tilgivelse for dem. I tro på ordene i 1. Johannes 1:9 kan vi da vite: «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» Og med god samvittighet gå til nattverd og mota fornyet nåde og kraft.
Naturlig del av menighetslivet.
Nattverden var for de første kristne en helt naturlig del av menighetslivet. Dette ser vi flere eksempler på i Apostlenes gjerninger:
«De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.» (Apg 2:42) Se også Apg 2:46 og Apg 20:7
Slik bør da også vårt menighetsliv inneholde nattverd, ofte. Slik at vi får del i alt nattverden er, gir og formidler.
Avslutning: kort om spørsmålene hva slags vin? hva slags brød?
Dette er spørsmål som jeg mener må gå under begrepet «adiafora». Dvs. Spørsmål hvor Bibelen ikke gir bombastiske svar. I undervisningen om nattverd står det ikke nedfelt hvordan brødet ser ut eller er bakt, eller hvordan vinen er framstilt. Dermed blir dette spørsmål hvor hver enkelt egentlig er fri til å velge.
Jeg har likevel noen synspunkter på dette med brødet. Selv om undervisningen om nattverd ikke foreskriver en bestemt type brød, kan vi med sikkerhet vite at det var et usyret brød Jesus selv brukte når han innstiftet nattverden. Dette kommer klart fram av at innstilftelsen skjedde under den jødiske påsken, «de usyrede brøds høytid», til minne om hvordan Gud foreskrev at Isrealsfolket ikke skulle sette surdeig i forbindelse med utvandringen fra Egypt. Utvandringen skulle skje i hast, og det var ikke tid til å bake brød av surdeig. Dette er altså et rent faktum om hva slags brød Jesus brukte under innstiftelsen.
I Jesu undervisning ser vi at surdeigen brukes som bilde på hykleri og falsk gudsdyrkelse. (Jamf. Begrepet «fariseernes surdeig»). Paulus bruker på sin side surdeigen som bilde på hvordan en liten synd forpester hele mennesket og troslivet. «En liten surdeig syrer hele deigen.» Gal 5:9. I bibelens forkynnelse om Jesu sonoffer (som nattverden som nevnt er et viktig utrykk for og formidler av), ser vi stadig at det strekkes linjer tilbake til den jødiske påsken. Jesus er den nye pakts offerlam, det lyteløse, som kunne ofres for soning for verdens synder. (Se 1.Pet. 1.19 og Hebr. 9.12-14). Når Jesus Jesus omtaler brødet som sitt legeme, går våre tanker til at han var uten synd. Hans offer, hans legeme, kunne derfor formidle for hele verden den tilgivelse av synd, en gang for alle, som ofringen av lammets legeme kunne gjøre i den gamle pakt men da med gjentakelse hvert år på den store forsoningsfesten.
Jeg opplever at det her ligger en stor symbolverdi i å feire nattverden med usyret brød, nettopp for å få fram dette poeng at Jesu var uten synd. -Dog må jeg gjenta at Bibelen ikke gir fastlagte påbud om slikt eller slikt brød. Dette er altså kun et personlig synspunkt ut i fra ett videre perspektiv (utover de tekster som direkte omtaler nattverden). Jeg har heller ikke noe problem ved å delta i nattverden når denne foregår med syret brød.
Samme type betraktninger kan rettes ang. Bruken av «oblater». Disse er ferdig oppdelte små stykker av spesialbakt «nattverdsbrød» som er usyret. Men ved at disse er ferdig oppdelt mister mann en symbolsk understrekning av felleskapet, «Fordi det er ett brød, er vi ett legeme». Jeg opplever at felleskapsverdien i nattverden understrekes bedre når det er konkret ett brød. - Men igjen, dette er og forblir et adiafora spørsmål. I forsamlinger jeg har gått tidligere har det blitt brukt oblater, i den jeg går nå brukes det normalt ett brød, men dette er ikke usyret. Jeg deltar likevell fult og helt i nattverden begge steder.
Når det gjelder hva slags vin har jeg ikke så mange meninger. Jeg synes det er fint å bruke en drikk som baserer seg på «vintreets frukt», dvs. druer, for å ha en kontinuitet tilbake til Jesu forkynnelse om seg selv som «vintreet» og oss som greinene. I de fleste menigheter jeg har vært innom har mann en tanke om å bruke alkoholfri vin, eller gankse enkelt druejuice (det enkle er ofte det beste?). Dette av hensyn til «den svake part», et kristent prinsipp om å ikke skulle lede en bror til fall, (man kan ikke vite om en gjest i menigheten er en som har eller har hatt problemer med alkohol). Dette synes jeg er et godt prinsipp, men også dette er et adiafora siden Bibelen ikke gir klare retningslinjer.
Det eneste jeg er bombastisk på er at både «vinen» og brødet skal deles ut. Jesus sier klart under innstiftelsen «spis» og «drikk». Det er dermed et åpenbart brudd på Jesu ord når den katolske kirke unnlater å dele ut vinen til menigheten. Slik innstiftelsen er skildrett av Matteus står det: «Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: Drikk av den alle.» (Matt 26:26f)
Drikk av den alle Med andre ord: ingen unntak. Denne del av Jesu ord har altså den katolske kirke grovt oversett når de har laget seg praktiske retningslinjer for å praktisere sin teologi. Da er jeg villig til å si: da må det være noe fundamentalt galt med selve teologien. - Men det får være til en senere artikkel.
Helt avslutningshvis oppfordrer jeg: gå til nattverd, og gjør det ofte!