I Begynnelsen skapt Gud himmelen og jorden. Ja, slik må det være for oss som kaller oss kristne. For hør selv her, hvor stor mening gir det at Gud skal være god mot deg, at Gud sendte sin sønn til jorden for å frelse deg også videre, hvis det var noe annet enn Gud som startet jorden? Skal Gud gidde å ta seg av noe, som noen andre har lagd? Nei. Troen på skapelsen er nødvendig for at en kristen tro skal være meningsfull. Derfor tror jeg på skapelsen.
Men når det er sagt, så er det ett nytt spørsmål; kan tanken rundt skapelsen fungere sammen med naturvitenskap? Vell, både ja og nei vil jeg si. Det som står nedenfor her er ikke noe fasitt svar, men noen tanker rundt skapelse og naturvitenskap, og forholdet her.
Først av alt; hva er Bibelen? Gud ord og sannhet. Den viser oss hvorfor vi trenger frelse, og hvordan vi kan få frelse. Hva er det Bibelen IKKE er? Det er ikke en lærebok i naturfag. Hva mener jeg med det? Jo, Bibelen viser oss Guds plan og vilje, den viser oss at han har skapt naturen, og at han opprettholder den. Men den viser oss ikke detaljer rundt hvordan det skjedde. Den er detaljert og nøye i det som er viktig for frelsesverket, men den er ikke fult så nøye på de andre områdene. Hvorfor? Jo, det er en enkel og grei forklaring; Bibelen er Guds ord til ALLE folk. For at Gud skal kunne frelse et gatebarn i Mexico, og at den samme Gud skal kunne frelse en børsmekler i New York er det nødvendig at denne Gud's ord er forståelig for selv den som er helt uten utdanning.
Det jeg altså sier er at Bibelen er ikke detaljert når den beskriver skaperverket, men den er detaljert når den beskriver skaperen. Derfor er det ikke noen grunn til å ikke tro på deler av naturvitenskapen, den har som oppgave å beskrive skaperverket, naturen rundt oss. Bibelen og vitenskapen har to adskilte oppgaver. Problemet kommer når man gjennom vitenskapen prøver å bevise at Gud ikke eksisterer. Her kan ikke jeg som kristen være enig med naturvitenskapen lengre.
Evolusjon eller ikke evolusjon? Jeg vil ikke gå veldig detaljert i dette, rett og slett fordi jeg vet for lite om det. Jeg vil istedenfor legge fram noen forskjellige tanker som andre har tenkt før meg. Det er viktig å poengtere at hva vi tror på rundt selve skaperverket ikke påvirker vår frelse, så lenge vi holder fast på at det faktisk er en skaper, og at det har vært en skapelse. Jeg er derfor helt åpen for at kristne kan ha forskjellige tanker rundt dette.
Hva betyr ordet skapelse? Jo, det betyr at noe ble til, uten at man startet med noe. Big Bang teorien sier omtrent det samme. Men den benekter at det er en Gud som står bak det. Big Bang tenker på universet som noe evig, noe som trekte seg sammen, førte til en eksplosjon, for så å utvide seg igjen. Hvor universet egentlig kom fra, og hva det var før sammentrekningen og eksplosjonen sier den egentlig ikke noe klart om. Det er klart at noe er evig. Noe har alltid vært. Men hva er dette noe? Er dette noe det samme som Gud?
Startet Gud "The Big Bang" ? Vell, den Gud jeg tror på er allmektig, så da kan jeg lett si, hvorfor ikke? Han kunne gjerne ha gjort det på den måten. Mye av rekkefølgen i skapelses historien i 1.Mosebok stemmer med rekkefølgen til naturvitenskapen. Først kom jorden som en øde planet. Det var mørkt i universet. Så kom det en lyskilde, det dannet seg en atmosfære, vannkildene på planeten skilte seg og det kom fastland, livet i vannet kom først, så på landjorden. Gud kan veldig gjerne ha stått bak Big Bang. Men da er det viktig å holde fast på at det som kom av liv senere ikke var tilfeldigheter og mutasjoner slik vitenskapen sier det. Men det var forskjellige former for liv som oppstod fordi Gud ville ha det slik.
Hvorfor er hele tanken rundt mutasjoner litt tvilsom? Jo, de mutasjoner vi kjenner i dag, og som brukes for å sannsynliggjøre evolusjonen er såkalte negative mutasjoner. De oppstår relativt sjelden, og da som regel fordi noe går galt. For eksempel forklares noen av de handikap vi ser på mennesker med mutasjoner. Mutasjoner påstås å skje på grunn av stråling. De skjer derfor oftere nå enn før. Hm, oppsummering; de mutasjoner vi kan bevise fører til at noe blir dårligere "enn det normale", og de skjer oftere nå enn før… Det er altså en uhyre liten sannsynlighet for at en mutasjon skal føre noe positiv utvikling med seg, og når mutasjoner tidligere skjedde så sjelden så blir sannsynligheten enda mindre. Hvis vi likevel sier at dette kan ha skjedd, så sier vitenskapen selv at en mutasjon fører til bare en liten endring. For å få en stor og fullkommen utvikling, for eksempel at en fisk får lunger (den måtte jo få det, siden den etter hvert begynte å trekke på land), så må det veldig mange positive mutasjoner til. Positive mutasjoner som skjer i de samme organene som de tidligere positive mutasjonene. Ser du at sannsynligheten blir stadig mindre? Underveis i denne prosessen vil ikke det delvis utviklede organet være en fordel, nei det vil være ett handikap. Denne fisken vi tenker på vil få problemer å følge med de andre, og hvordan passer da dette inn i tanken om "de sterkestes rett" hvor det utviklede individet vinner og fører utviklingen videre? Det rett og slett stemmer ikke. Men ok, sett at denne fisken med dette handikappet ( som en gang vil bli en fordel ) faktisk overlever i kampen om mat. Denne fiske må formere seg, og da vil den formere seg med en fisk uten de samme utviklingene. Vanlig genetisk lære vil si at sannsynligheten for at avkommet har de samme "fordeler" som denne ene av foreldrene er liten. Hva viss det var to fisker med samme "fordel"? hm, det jeg tidligere har skrevet om hvordan mutasjoner oppstår gjør denne enda mindre sannsynlig. Hvor stor sannsynlighet sitter vi igjen med nå? Sier jeg at det ikke har skjedd noen som helst utvikling? Selvfølgelig ikke. Se på alle hesterasene, se på afrikanere, europeere og asiater, se på løvene og katten din hjemme. Selvfølgelig har det vær utvikling, men tanken om at alt kom fra en urcelle blir i mitt hode totalt meningsløst og usannsynlig. Det er rett og slett mer logisk å tenke at det var ett mangfold av forskjellige dyr helt fra begynnelsen av. Tilbake til det faktum at Gud er allmektig, så kan man jo si at han gjerne kunne ha utviklet alt fra en urcelle. En urcelle som han først skapte. Egentlig ikke en helt umulig tanke, det vil i tilfelle gjøre det hele mer sannsynlig. For da vil alle "tilfeldighetene" med så enorm liten sannsynlighet slett ikke være tilfeldigheter. Det vil være hendelser villet av Gud.
Hvor lang tid var skapelsen? Vitenskapen gjør sine tanker sannsynlige med at det tok veldig lang tid. Bibelen har jo sin kjente tanke om seks dager og hvile på den syvende. Jeg har litt problemer med å svelge det "kristne forskere" legger fram som bevis for at jorden er bare 6000 år gammel. For min del må jeg si at den godt kan være bare 6000 år gammel, men den kan likegjerne være flere milliarder år. Disse spørsmål må du spørre andre enn meg om, for det interesserer meg rett og slett null. Hva så med de seks dagene. Vell, Bibelen sier selv en annen plass at i Guds tidsbegrep er en dag som tusen år og tusen år som en dag. Det er altså ett helt annet tidsbegrep enn hva vi har. Jeg har også hørt, uten at jeg kan bekrefte det av egen kunnskap, at det ord som i grunnteksten står brukt på dager, like godt kan oversettes med tidsperioder. Det kan derfor rett og slett være seks tidsperioder og ikke dager. Er det feil av en kristen å tenke slik? For så å godta deler av naturvitenskapens lære om jordens opprinnelse? Nei vil jeg si. 1.Mosebok ble ikke skrevet av Adam. Nei den ble skrevet utrolig mye senere. Bibelen har mange profeter, de fleste profeten ser framover i tid, men når det gjelder skapelsen så er det en profet som ser bakover i tid. Vi vet ikke sikkert hvem denne profeten var.
Hvordan "jobber" en profet. Jo, en profet fikk åpenbaringer fra Gud. Igjen er vi inne på det at Bibelen skal fortelle oss om skaperen og frelsesverket, framfor skaperverket. Det Gud sier til profetene er derfor ikke detaljert fra begynnelse til slutt, men det er de viktig høydepunktene. Man pleier å forklare en profets oppgaver ved å se for seg en person som står på en fjelltopp. Foran seg ser han flere fjelltopper som ligger bak hverandre, men hva som er i dalene ser han ikke, og han ser ikke hvor lange dalsøkkene er. Slik kan vi helt klart forsvare at skapelsen i virkeligheten varte lengre enn seks dager, og at den inneholdt grader av utvikling av dyrearter osv.
Nå har jeg brukt det faktum at Gud er allmektig til å forsvare at Gud kunne ha styrt skapelsesprosessen slik som vitenskapen viser. Men det faktum at Gud er allmektig kan også brukes i motsatt fall. For hvis han er allmektig, noe Bibelen helt klart sier at han er, så ville det ikke vært noe problem for ham å gjennomføre skapelsen på seks dager. Tenk deg at du skal bygge ett fly, da trenger du råvarer, tid og kunnskap. Har du lite kunnskap trenger du mye råvarer og lang tid. Etter hvert som du får mer kunnskap trenger du mindre råvarer, for du bruker dem mer effektivt. Byggingen går raskere, så du trenger mindre tid også. Se nå for deg en Gud som har all kunnskap som eksisterer. Skulle det da være umulig for ham å skape en jord på seks dager? Nei, det er langt i fra umulig for Gud.
Hva er egentlig konklusjonene på disse tankene mine? Vell, jeg vil oppsummere i noen punkter. - Det er ikke "ukristelig" å tro på naturvitenskap. - Det er "ukristelig" å tro på jordens og livets opprinnelse som kun styrt av vitenskapelige prosesser. - Som kristen tror man på en skaper, og skapelsen som en faktisk hendelse. - Gud kan ha brukt lang tid på skapelsen. - Gud kan ha brukt kort tid på skapelsen.
Selv om jeg mener å ha holdt meg til Bibelske tanker har jeg ikke referert til ett eneste bibelvers. Jeg vil ta med ett helt på slutten.
1Kor 13:12 For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent.
Hva betyr dette? Jo, det betyr kort og greit at det er helt greit å ikke forstå alt så lenge vi bor på jorden. Din kristenhet og frelse er ikke avhengig av at du forstår alt. Din frelse avhenger av tro på at det er en skaper som har skapt jorden og livet og at denne skaper opprettholder livet. Tro på at Gud som denne skaperen ser den synd som er på jorden, og vil en gang avslutte alt liv å falle dom. At Gud på grunn av sin store kjærlighet ønsket å frelse mennesket fra sin dom, men på grunn av sin hellighet måtte ha ett offer. Og til slutt, tro på at dette offer er ferdig i form av det Jesus gjorde på korset, og at du derfor er rein og kan møte Gud og bli dømt "ikke skyldig".