I det store og hele var jeg "snill gutt" på barneskolen. Det tror jeg min mor kan bekrefte. Men en del "dumme ting" hendte likevel. For eksempel var jeg endel ganger utenfor skolens område i friminuttene. Borte på butikken for å kjøpe godterier for lommepengene. Ganske uskyldig egentlig, men likefult ett regelbrudd.
Så ble jeg da engang tatt, og fikk brev med hjem. En samtale med mamma og ett flaut unnskyld måtte til. Enda flauere ble det andre gangen. Aller helst ville jeg la være å levere brevet, snike meg unna. Men jeg viste at om jeg ikke leverte så ville mamma få vite det uansett. Læreren forventet en underskrift på brevet, og kom til å ringe dersom hun ikke fikk det. Det var med andre ord ingen måte å unnslippe.
Så sto jeg der angrende og flau. Og viste tydelig hva jeg hadde gjort galt. Og forventet straff. Men hva skjedder? Jo, mamma så på meg og spurte om jeg viste at det var galt, om jeg forsto hvorfor reglene var slik, om jeg angret. Jeg stutrett fram et ja på alle svarene. Så kom det tilslutt: det er greit, men ikke gjør det igjen. Hva? var jeg virkelig fri? Slapp jeg unna så billig? Ja. Mamma hadde i forståelse for sin lille sønn som tøyet grensene, og hun hadde tilgivelse å gi. Men hun hadde også ett ønske om at jeg skulle lære av mine feil, og ungå å gjøre dem igjen.
På mange måter kan dette, i etterkant litt søte minnet fra barneårene, om den angrende 10 år gamle Olav Andreas, minne om hvordan Gud tar i mot oss mennesker. Det er ikke lett å komme til Gud med sine synder, sine feilskritt og mangler. Vår stålthet gjør at vi skal enten rette dem opp selv, eller gjemme dem bort og benekte dem. Men når vi så biter i det sure eplet, og tar skrittet til å vende seg til Gud i bønn, og bekjenne hva som har gått galt. Ja da står han der, som en kjærlig far, og sier "du er tilgitt, gå bort, og synd ikke mer", mens han river brevet fra læreren i stykker.
Kol 2:14 Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.
Joh 8:7-11 7 Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første stein på henne! 8 Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden. 9 Men da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som stod der. 10 Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? 11 Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!
Ofte møter vi lover vi synes er meningsløse. Hvorfor er det 60 sone her? det går da helt fint å kjøre i 80. Og lignende. For lille Olav Andreas var det heller ikke helt lett å forstå hvorfor det var forbudt å gå på butikken i friminuttet. Men siden skjønte også jeg at jeg nok ikke var så stor og moden som jeg selv trudde. Gaten utenfor skolen og butikken var kraftig trafikert, og lærerene og ansatte hadde ett juridisk og moralsk ansvar for meg i skoletiden. Når jeg beveget meg utenfor skolegårdens gjerder så bevegde jeg meg også utenfor de trygghetens rammer som skolens ansatte hadde satt opp. I realiteten var jeg på egenhånd, uten noen beskyttelse om noe skjedde.
De fleste skjønner ikke alle Guds bud, disse meningsløse kravene, du skal ikke ditt, du skal ikke datt. Er det så farlig at... Jammen jeg klarer meg jo fint selv om... alle andre gjør jo... i 2005 kan man ikke bry seg om... Gud har lovet å ta vare på og værne sine, men når du eller jeg begår en synd så setter vi Gud utenfor våre liv. Vi skaper en avstand mellom oss og Gud slik at han ikke kan beskytte oss slik han gjerne vil. Ofte er det også slik at den største faren kommer innfra oss selv. Fristelsen til å gjøre noe "ulovlig", og at noen har overbevist oss om at konsekvensene slettes ikke er så ille. Prøv da å husk at Gud ikke har satt opp sine grenser i en ond hensikt, med ønske om å stenge deg inne, kontrolere og begrense dine muligheter. Nei, likesom det er mulig å klatre over gjerdet på skolegården så har Gud gjort det mulig å bryte hans bud. Men Gud har satt opp sine "gjerder" som en omsorgs gjerde, med løfte at så lenge du er innenfor hans skolegård, så skal han vise omsorg for deg, ta vare på deg, lære deg opp og gjøre deg trygg.
Sal 19:13 Hvem merker vel alle sine feiltrinn? Tilgi meg hver ubevisst synd!
Matt 6:12f 12 Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. 13 Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. For ditt er riket og makten og æren i evighet. Amen.
1Joh 2:1 Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.