Luk 15:11-13 11 Og han sa: En mann hadde to sønner. 12 Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den del av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem. 13 Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og drog til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv.
Luk 15:25-32 25 Men den eldste sønnen hans var ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han spill og dans. 26 Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være. 27 Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham frisk tilbake. 28 Da ble han harm og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og talte vennlig til ham. 29 Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine. 30 Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham! 31 Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt! 32 Men nå skulle vi fryde oss og være glade, fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.
Noe som mangler i teksten? Neida, denne prekenen er nemlig til alle de som er vokst opp i kristne hjem og fått troen og kristendommen inn med teskje og morsmelk. Føler du, eller har du følt at kristenlivet ditt er trøtt og kjedelig? Rutinepreget med samme prosedyrer om og om igjen, møter og kveldsbønn. Eller kanskje du mangler helt rutiner og sjangler gjennom livet mest av gammel vane ? Du vet ikke helt hvorfor du er kristen, det har bare blitt sånn. Har egentlig aldri vært noe alternativ å ikke være det. Dette blir litt ”å sette i bås”, 100% er det nok ikke så mange som kjenner seg igjen i det, men på noen punkter så har du vært, eller er i en situasjon hvor du kan si, dette er meg.
Jeg har flere ganger vært der. Og det jeg skal fortelle så jeg ikke så klart da, men det er underlig hvordan Gud viser deg ting i etterkant, så man kan lære av det. Jeg vil derfor prøve å fortelle hva Gud har lært meg om akkurat dette.
” Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han musikk og dans. ” – Det der høres ut som en eller annen eksnarkoman horebukk som har vært på ett kristentmøte i og blitt frelst radikalt frelst. Sikkert fint for ham da, men hjelper ikke akkurat meg. Hva er det da som hjelper meg ?
- Først av alt, på samme måte som sønnen som var borte, så er det du selv som setter deg utenfor. Det er ikke Gud som stenger deg ute. Den hjemvendte sønnen ble møtt med åpne armer, men du som er hjemme ender opp med å bli sint og vil ikke gå inn. ( vers 28. ) Faren, som er ett bilde på Gud kommer faktisk ut, og prøver å overtale og forklare. Han møter begge sønnene på akkurat samme måte, med åpne armer. Så, her står vi og furter, er misfornøyde med Gud, han kommer til oss, og snakker med oss, men vil vi høre? Nei. Vi er opptatt med å klage, og unnskylde oss. Hva er det vi prøver på? Legge skylden for at det ikke skjer noe i livene våre over på Gud? ” Men han svarte: «Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot det du sa; men meg har du ikke gitt så mye som et kje så jeg kunne holde fest sammen med vennene mine.”
Har du tjent Gud i alle år uten at han har gitt deg noe? – Da er det verdt å spørre seg selv hvorfor du har tjent ham. Hvordan du har tjent ham er ikke viktig i denne sammenheng. Men hvorfor du har tjent ham spiller faktisk en rolle.
Israels folket får i det gamle testamente en drøss med kjeft fra profeter for at de ikke følger Guds lov. Men viste du at de også får kjeft når de faktisk følger Guds lov også ? I Hosea bok sier Gud rett ut folk bare kan slutte med det de gjør for Gud. Hvorfor? Fordi man gjør det med feil motiv.
Hosea Hos 6:6 For jeg har lyst til kjærlighet og ikke til slaktoffer, til gudskunnskap mer enn til brennoffer.
Hjertespråket og motivet er feil. Og det gjelder også sønnen som ble hjemme. Han tjener sin far og er pliktoppfyllende, men hvilket hjerteforhold og kjærlighet har de til hverandre når sønnen reagerer med sinne, uforstående og uten vilje til å høre på hva faren har å si. Sønnen som ble hjemme tjener sin far for å fortjene sin arv, og slett ikke i kjærlighet til faren.
For å komme oss ut av dette feilaktige forholdet og inn i kjærlighetsforholdet så må vi høre på hva Gud har å si til oss. Så merk deg denne setningen: ” Min sønn! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt” – Om du gjør ting for Gud for å fortjene og oppnå noe, så SLUTT MED DET, med en gang. Du som kristen er Guds sønn, Rom 8:17a ”Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger,”
Arveretten er ikke avhengig av hva du gjør eller ikke gjør. En fars kjærlighet er ikke knyttet til dine tjenester og gjerninger. Selvfølgelig skal vi jobbe med oss selv, kjempe mot vår synd, og tjene Gud. Men å få drivkraften til å gjøre det bort fra strevet og maset og plikten, og over på kjærligheten og takknemligheten er helt fundamentalt om du skal kunne overleve som kristen.
1Kor 16:13f
13 Våk! Stå faste i troen! Vær mandige! Vær sterke!
14 La alt hos dere skje i kjærlighet!
Kol 3:17
17 Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!
Den bortkomne sønnen var glad for å komme hjem, du som er vokst opp hjemme, og har vært der hele tiden. Elsker du Gud ?
Jeg tror det, at disse tingene er veldig forskjellig fra person til person, selv om ”symptomene” er forskjellige. Likevell, Jesus fortalte denne lignelsen;
Luk 13:6-8 6 Han sa denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i sin vingård. Og han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen. 7 Han sa da til vingårdsmannen: Se, i tre år har jeg nå kommet og lett etter frukt på dette fikentreet, men ikke funnet noe. Hogg det ned. Hvorfor skal det stå her og utarme jorden? 8 Men han svarte og sa til ham: Herre, la det få stå også dette året, til jeg får spadd opp rundt det og gjødslet det.
Tenk deg at du er mannen, og eier altså dette treet som mangler frukt. Treet var en gang ett frø, en tro som ble sådd, og som har vokst fram, men som ser død ut. Gartneren er Jesus, som ber deg ydmykt om å få lov til å grave og legge på ny jord, vanne og gjødsle. Vil du la ham få lov til det?
Det er samtidig ett veldig alvår i denne lignelsen. Min tolkning inn i andakten her er ikke den vanligste og direkte tolkningen som skriften først og fremst innbyr til. Den omhandler derimot først og fremst de som ikke har tatt i mot troen. Mannen som eier treet kan nemlig forstås som Gud, en dag tar ett hvert menneskeliv slutt. Dersom en da ikke har gitt sitt ja til Jesus så blir en stående som ett mislykket fruktre. Et tre som Gud hadde store håp og ønsker for, men som istedenfor blir stående dødt, intil det til slutt blir hugd ned. Men jeg trur likevel man kan tolke lignelsen til også ha et budskap for oss som er kristne. I en slik tolkning blir Jesus denne vingårdsmannen den som ønsker å spadd opp rundt, og gjødsle den troen du har. Vil du la han gjøre det?
Og til deg som ikke er kristen, vil du ta i mot tilbudet om frelse?
1Joh 2: 1 Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.
Og helt til slutt ”Men nå skulle vi fryde oss og være glade” – Gud inviterer til fest, og den er åpen for deg som har vært hjemme hele tiden. Ja, selvfølgelig er du invitert, festen er jo hjemme hos deg og din far. Spørsmålet er; går du inn?