La meg fortsette med følgende:
Jeg ser ikke gud, men vet likevell at han er der. Hvordan han egentlig er, fult ut, vet jeg ikke. Jeg ser bare resultatene av hans eksistens. Jeg kjenner ham egentlig mangelfult, men jeg kjenner ham nok gjennom Jesus. Jesus viser meg hva Gud innebærer. Og det er fult ut nok for meg.
Dette første skal jeg akseptere som sannhet, når jeg blir undervist i det. Men dette andre blir jeg ledd av når jeg sier det videre.
Så ... hva er egentlig forskjellen ? Forskjellen ligger i at tyngdekraftens fenomener er synlige for alle derfor ser alle dem. Mens Guds gjerninger og fenomener ligger skult for den som ikke søker ham. "Bevisene" for Guds eksistens blir først åpenbart ved at man søker Gud.
Dette blir brukt i mot oss, som argument på at vi er svermere, og fantasifolk, men... Vell... Gud er ikke ett naturfenomen, selv om han er like virkelig som ett naturfenomen. Han er derimot en person, og som alle andre personer trengse det personlig kjennskap for å forstå,
Så enkelt er det.