Vi har i hovedsak tre oversettelsesmetoder: Idiomatisk, konkordant og parafrase.
"Levende Bibel" er et eksempel på en parafrase. Denne utgir seg ikke for å være en direkte oversettelse. Men gjør det klart i forordet at det er omskrivning og forenkling. Og det er også dette som ligger i begrepet "parafrase". Motivet er at det skal kunne gjøre budskapet enklere å forstå, og mer aktuelt. Faren er at man risikerer å fjerne viktige poeng, og at det er oversetterens forståelse, framfor den egentlig mening, som kommer til ordet. Slik det er gjort med forordet i "Levende Bibel", vil jeg likevel si at man godt kan lese denne. Her klargjøres godt de faremomenter som ligger i en Parafrase, og leseren er følgelig klar over at det er en omskrivning og forenkling. Bruk av en parafrase vil jeg si rettferdiggjøres i forhold til grupper som vanskelig kan, eller ikke ønsker, å lese en ordinær Bibel. Det kan sammenlignes med bruk av en barnebibel med mye bilder for et lite barn. Men jeg vil si det er ønskelig at de fleste anskaffer å bruker en ordinær oversettelse på sikt.
Den neste er en idiomatisk oversettelse. Dette kan kalles en "mening for mening" oversettelse. Motivet er at man skal ha en skriftro oversettelse (tro mot grunnteksten), samtidig som man ønsker å fremme et moderne og lettfattelig språk.
Så har man den korkondante. Her oversetter man "ord for ord", for å være sikret en riktig gjengivelse av Guds ord, uten at oversetterens meninger påvirker teksten.
I Norge har vi "inntil nylig" hatt 2 oversttelser. Bibelselskapets 1978, og Norsk Bibel's 88. Av disse er 1978 en idiomatisk, mens 88 er en konkordant. Begge utgavene er/har nylig vært under revidering, der 1978 går mot en noe mere korkordant metode i de tekstene som revideres.
Noen tanker rundt dette har jeg jo. Korkordant er "idealet" vil jeg si. Samtidig som at man rett og slett må ty til "idiomatiske metoder", for å få en sammenhengende tekst (et eksempel fra annen kultur er en kultur hvor slanger er en delikatesse. Da forandrer man faktisk innholdet hvis man utelukkende oversetter korkordant: eks: Matt 7:9 « Eller er det vel et menneske iblant dere som vil gi sin sønn en stein når han ber om brød, 10 eller gi ham en orm når han ber om en fisk?». Vil på dette språket / i denne kulturen måtte oversettes idiomatisk nettopp for IKKE å forandre meningen.) Selv om man tilstreber korkordanse vil det altså være riktig å enkeltsteder «låne» den idiomatiske metoden. Og det har de også gjort ved 88. Problemet med 78 er at den ikke bare er idiomatisk, noe som er "greit nok". Men at den (som mange andre idiomatiske), enkeltsteder grenser til å bli en parafrase. Uten at man er ærlige om at dette har skjedd. Dermed leser man omskrivninger, med den tro at det er direkte oversatt.
Med disse betraktningene i bakhodet, har jeg valgt å bruke 1988 som min "hoved Bibel". Og det er også denne som gjengis i de fleste andaktene og tekstene her. I endel av de eldste skriveriene er det derimot 1978. Rett og slett fordi jeg ikke hadde 88 tilgjengelig da disse tekstene ble skrevet.
Finnes det områder hvor 78 er "bedre" enn 88? Ja, det tror jeg faktisk. La meg ta et lite eksempel. Ord 10:19 Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd. Men den som holder sine lepper i tømme, er klok. (1988) Ordsp 10:19 Den som snakker mye, synder lett, klok er den som holder tungen i tømme. (1978)
Her ser du hvordan den konkordante metoden riktignok får fram meningen, mens den idiomatiske i forhold til hverdagsnorsk er mer "rett på sak", og for deg til å tenke. Oi... dette gjelder jo meg.
Slike eksempler finnes. Jeg sjekker derfor gjerne med 78. Og siterer av og til fra denne fremdeles. Men jeg bruker 1988 som hovedbibel, og jeg anbefaler den for andre. Den korkordante oversettelsesmetode er å foretrekke.
Så påstås det at det "mangler noen vers i 78". Og dette er korrekt. Men dette er ikke grunnet oversttelsesmetoden, men hvilke grunntekster som legges til grunn. 1978 fulgte prinsippet "eldste mulige". Og valgte derfor noen steder å bruke en grunntekst eldre enn "eldste samlede" (dvs. eldste grunntekst med alle Bibelens tekster), framfor tekster med kun deler av Bibelen. I f.eks. tekstgrunnlaget for Johannes evangeliet (med flere), mangler det noen vers som finnes i "eldste samlede". Disse vers er ikke gjengitt i 1978. De er derimot gjengitt i 88. Om dette kan du lese her . Der finner du også linker videre innover i debatten. Vi har ytterligere en "stor" oversettelse av Bibelen på norsk. Dette er "Bibelen, Guds Ord" 1997. Med undertittel "Norske King James". Denne behandles ikke her, uten at jeg gjerne konferer med denne, og så langt finner jeg at den samstemmer med 88 i de fleste ting. Der det er avik er dette lite, og uten meningsforskjell, så langt jeg kan se. Om man bruker 88 eller 97 er for meg mest tilfeldigheter eller smakssak.
Som sagt er både 78 og 88 revidert. 78 er en i en omfattende revidering, hvor Det Nye Testamentet er ferdig, (ferdig høsten 2005) og de jobber nå med GT. 88 ble utgitt med revidert både GT og NT i 2007.
Jeg mener valget av Bibel er et spørsmål man godt bør legge litt tid og krefter i. Men samtidig synes jeg noen gjør dette til et vell stort problem. Noen synes å opphøye en oversettelse som den eneste rette, som om det var grunnteksten selv. Da glemmer man at man faktisk forholder seg til en oversettelse. Å ha en Bibel med et innhold som er mest mulig i overnstemmelse med grunnteksten er viktig, samtidig er det viktig at innholdet er på et språk som lar seg forstå av stadig nye generasjoner. (Like viktig som å oversette til nye språk og inn i nye kulturer, er det å komme med nye gode Norske oversettelser som gjør Bibelen tilgjengelig for nye generasjoner etterhvert som vårt språk og vår kultur forandrer seg.) Når «fiendebildene» av «de som bruker den andre Bibelen» hos enkelte blir malt vell store, synes jeg det er fint å tenke på at prest Jan Bygstad har vært med å revidere 1988 versjonen, mens Gunnar Johnstad i samme menighet er med på revideringen av 78 utgaven. Begge to har et inderlig ønske om å gjengi Bibelen riktigst mulig og best mulig. Resultatet blir litt forskjellig noen steder, men uten at det er noen voldsomt konflikt mellom de to versjoner.