Når "den stille uken" nå inntrer, kan det kanskje passe med å se litt på hvordan Jesus død og frelsesverk var forutprofetert i det Gamle Testamente. Og ikke minst hvordan dette ble oppfylt.
Es 53:1-12 1 Hvem trodde det budskap vi hørte? Og for hvem blev Herrens arm åpenbaret? 2 Han* skjøt op som en kvist for hans åsyn og som et rotskudd av tørr jord; han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet, og vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunde ha vår lyst i ham. 3 Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann full av piner og vel kjent med sykdom*; han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. 4 Sannelig, våre sykdommer har han tatt på sig, og våre piner har han båret; men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. 5 Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, forat vi skulde ha fred, og ved hans sår har vi fått lægedom. 6 Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei; men Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham. 7 Han blev mishandlet, enda han var elendig, og han oplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det; han oplot ikke sin munn. 8 Ved trengsel og ved dom blev han rykket bort; men hvem tenkte i hans tid at når han blev utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham? 9 De gav ham hans grav blandt ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn. 10 Men det behaget Herren å knuse ham, han slo ham med sykdom; når hans sjel bar frem skyldofferet, skulde han se avkom og leve lenge, og Herrens vilje skulde ha fremgang ved hans hånd. 11 Fordi hans sjel har hatt møie, skal han se det* og mettes; derved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære. 12 Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, fordi han uttømte sin sjel* til døden og blev regnet blandt overtredere, han som dog bar manges synd, og han bad for overtrederne. La oss så lese litt om hvordan oppfyllelsen av profetien fant sted:
Matt 8:14-17 14 Og da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til sengs og hadde feber; 15 og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod op og tjente ham. 16 Men da det var blitt aften, førte de til ham mange besatte, og han drev åndene ut med et ord, og alle dem som hadde ondt, helbredet han, 17 forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Han tok våre skrøpeligheter på sig og bar våre sykdommer.
Joh 1:26-30 26 Johannes svarte dem: Jeg døper med vann; midt iblandt eder står den I ikke kjenner, 27 han som kommer efter mig, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse. 28 Dette skjedde i Betania på hin side Jordan, hvor Johannes døpte. 29 Dagen efter ser han Jesus komme til sig og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd! 30 Det er ham om hvem jeg sa: Efter mig kommer en mann som er kommet foran mig, fordi han var før mig.
1Pet 2:21-25 21 For dertil blev I og kalt, fordi også Kristus led for eder og efterlot eder et eksempel, forat I skal følge efter i hans fotspor, 22 han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke blev funnet svik, 23 han som ikke skjelte igjen når han blev utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig; 24 han som bar våre synder på sitt legeme op på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er lægt. 25 For I var villfarende som får, men har nu omvendt eder til eders sjelers hyrde og tilsynsmann.
Rom 4:23-25 23 Men ikke bare for hans (Abrahm, slå opp og se sammenhengen ) skyld er det skrevet at det blev tilregnet ham, 24 men også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som opvakte Jesus, vår Herre, fra de døde, 25 han som blev gitt for våre overtredelser og opreist til vår rettferdiggjørelse.
2Kor 5:21 21 Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, forat vi i ham skal bli rettferdige for Gud.
Gal 3:11-13 11 Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart; for: Den rettferdige, ved tro skal han leve; 12 men loven har ikke noget med troen å gjøre, men: Den som gjør det, skal leve derved. 13 Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss – for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre –
Matt 26:62-64 62 Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig? 63 Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn. 64 Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.
Matt 27:14 14 Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig.
Apg 8:32 32 Men det stykke av Skriften som han leste, var dette: Som et får blev han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, således åpner han ikke sin munn;
Matt 27:57-60 57 Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel; 58 han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham. 59 Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde 60 og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort.
La oss lese en av evenglienes tekster om langfredagens hendelsesforløp, i sammenheng:
Joh 19 1 Da tok Pilatus Jesus og lot ham hudstryke. 2 Og stridsmennene flettet en krone av torner og satte den på hans hode, og de kastet en purpurkappe om ham, og gikk frem for ham og sa: 3 Vær hilset, du jødenes konge! Og de slo ham i ansiktet. 4 Pilatus gikk da atter ut og sa til dem: Se, jeg fører ham ut til eder, forat I skal vite at jeg ikke finner nogen skyld hos ham. 5 Jesus kom da ut og bar tornekronen og purpurkappen. Og han sa til dem: Se det menneske! 6 Da nu yppersteprestene og tjenerne fikk se ham, ropte de: Korsfest, korsfest! Pilatus sier til dem: Ta I ham og korsfest ham! for jeg finner ingen skyld hos ham. 7 Jødene svarte ham: Vi har en lov, og efter den lov er han skyldig til å dø, fordi han har gjort sig selv til Guds Sønn. 8 Da nu Pilatus hørte dette ord, blev han ennu mere redd, 9 og han gikk atter inn i borgen og sa til Jesus: Hvor er du fra? Men Jesus gav ham intet svar. 10 Pilatus sier da til ham: Vil du ikke tale med mig? Vet du ikke at jeg har makt til å gi dig fri og har makt til å korsfeste dig? 11 Jesus svarte: Du hadde ingen makt over mig hvis det ikke var gitt dig ovenfra; derfor har han som overgav mig til dig, større synd. 12 På grunn av dette søkte Pilatus fremdeles å gi ham fri. Men jødene ropte: Gir du denne fri, da er du ikke keiserens venn; hver den som gjør sig selv til konge, setter sig op imot keiseren. 13 Da nu Pilatus hørte disse ord, førte han Jesus ut og satte sig på dommersetet, på det sted som kalles Stenlagt, på hebraisk Gabbata. 14 Men det var beredelses-dagen i påsken, omkring den sjette time. Og han sier til jødene: Se her eders konge! 15 De ropte da: Bort, bort med ham! Korsfest ham! Pilatus sier til dem: Skal jeg korsfeste eders konge? Yppersteprestene svarte: Vi har ingen annen konge enn keiseren. 16 Da overgav han ham til dem til å korsfestes. 17 Så tok de Jesus med sig, og han bar sitt kors og gikk ut til det sted som kalles Hodeskalle-stedet, på hebraisk Golgata; 18 der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side, og Jesus midt imellem. 19 Men Pilatus hadde også skrevet en innskrift, og den satte han på korset; der var skrevet: Jesus fra Nasaret, jødenes konge. 20 Denne innskrift leste da mange av jødene; for det sted hvor Jesus blev korsfestet, var nær ved byen, og den var skrevet på hebraisk, latin og gresk. 21 Jødenes yppersteprester sa da til Pilatus: Skriv ikke: Jødenes konge, men at han sa: Jeg er jødenes konge! 22 Pilatus svarte: Det jeg skrev, det skrev jeg. 23 Da nu stridsmennene hadde korsfestet Jesus, tok de hans klær og delte dem i fire deler, en for hver stridsmann. Likeså tok de kjortelen. Men kjortelen var usydd, vevd fra øverst og helt igjennem. 24 De sa da til hverandre: La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den! – forat Skriften skulde opfylles, som sier: De delte mine klær mellem sig, og kastet lodd om min kjortel. Dette gjorde da stridsmennene. 25 Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas' hustru, og Maria Magdalena. 26 Da nu Jesus så sin mor, og ved siden av henne den disippel han elsket, sa han til sin mor: Kvinne! se, det er din sønn; 27 derefter sa han til disippelen: Se, det er din mor. Og fra den stund tok disippelen henne hjem til sig. 28 Derefter, da Jesus visste at nu var alt fullbragt, forat Skriften skulde opfylles, sier han: Jeg tørster. 29 Der stod et kar fullt av eddik; de satte da en svamp full av eddik på en isop-stilk og holdt den op til hans munn. 30 Da nu Jesus hadde fått eddiken, sa han: Det er fullbragt. Og han bøide sitt hode og opgav sin ånd. 31 Det var beredelses-dagen; forat nu legemene ikke skulde bli hengende på korset sabbaten over – for denne sabbatsdag var stor – bad jødene Pilatus om at deres ben måtte bli brutt sønder og legemene tatt ned. 32 Stridsmennene kom da og brøt benene på den første og på den andre som var korsfestet sammen med ham; 33 men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, brøt de ikke hans ben, 34 men en av stridsmennene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. 35 Og den som har sett det, har vidnet om det, og hans vidnesbyrd er sant, og han vet at han sier sant, forat også I skal tro. 36 For dette skjedde forat Skriften skulde opfylles: Intet ben skal brytes på ham. 37 Og atter sier et annet skriftord: De skal se på ham som de har gjennemstunget. 38 Men Josef fra Arimatea, som var en av Jesu disipler, dog lønnlig, av frykt for jødene, bad derefter Pilatus at han måtte ta Jesu legeme ned; og Pilatus gav ham lov til det. Han kom da og tok Jesu legeme ned. 39 Men også Nikodemus kom, han som første gang var kommet til ham om natten, og han hadde med sig en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund. 40 De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær med de velluktende urter, således som det er skikk hos jødene ved jordeferd. 41 Men på det sted hvor Jesus blev korsfestet, var det en have, og i haven en ny grav, som aldri nogen var blitt lagt i; 42 der la de da Jesus, fordi det var jødenes beredelses-dag; for graven var nær ved.
I teksten til Johannes henvises det til en rekke profetier, andre enn den ene jeg har tatt fram. Slik blir det klart at Bibelen er en sammenhengende bok, om Guds frelsesplan for menneskene, profetert og oppfylt. Jesus Kristus var den mesias som "Jødenes Gud" hadde lovd dem. Så følger historien videre, at Jesus ikke bare ble pint og henrettet, men også sto opp fra de døde. Om det vil jeg si, at forsoningen, frelsesgjerningen, den var fullbrakt i det Jesus ropte ut fra korset "Det er fullbrakt", om dette vitner de andre evangelistene at forrhenget i tempelet revnet. Et voldsomt jordskjelv og en solformørkelse fant sted. Det er som om hele skaperverket forkynner, at det nå har skjedd noe stort. Og det revnede forhenget, det vitner om at Gud har forsonet verden med seg. Veien til Gud er igjen åpen for mennesket.
Forsoningen var altså ferdig på korset. Man kunne være fristet til å si, Jesus trengte ikke å stå opp fra de døde for at forsoningen skulle finne sted. Ja, jeg vil nesten driste meg til å si nettopp det. MEN: Jesus måtte likevel stå opp. Hvorfor ? Jo, for det første fordi han selv hadde profetert at han skulle stå opp. På en tildekt måte da han uttalte at han skulle rive ned templet og bygge det opp på tre dager. Da talte han om sin død, og oppstandelsen etter tre dager. Likeden hadde han gitt folket et tegn de skulle se etter, Jona tegnet.
Matt 12:39f 39 Men han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas tegn. 40 For likesom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens skjød.
En annen grunn er likestor: Oppstandelsen er ikke "endel av" frelsesverket, men en konsekvens av det. Fordi Jesus Kristus i seg selv ikke hadde noe synd kunne ikke døden holde på ham. Han rett og slett måtte stå opp fra de døde. Likefult som han måtte død for å kunne forsone vår synd. Oppstandelsen er derfor det endelige og største tegn på at Gud har akseptert Jesus sitt frelsesverk. Det er godtatt. Oppstandelsen er beviset. Og videre, er oppstandelsen også beviset på at en gang skal også vi selv, vi som tror på Jesus Kristus og har gjort hans død til en død for våre synder, stå opp fra de døde og være med ham i evighet.
1Kor 15:13-24 13 Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden; 14 men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet; 15 da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår. 16 For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden; 17 men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder, 18 da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus. 19 Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker. 20 Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede. 21 For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske; 22 for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus. 23 Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme; 24 derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.
HA EN VIRKELIG GOD PÅSKE. (Og er det ikke lengre påske når du leser dette, så vit at det gjelder i dag også.)