Profeten Sakarja er en av de små bøkene i det Gamle Testamente, nest bakerst. Og en bok som «drukner» mellom Jesaja og Jeremia, Salmene og Evangeliene. Men nettopp fordi den er en så liten bok er den lett å ta fram og lese en ettermiddag etter jobb.
På knappe 10 sider får du en rik innføring i GT's virkelighetsverden, med Israels frafall fra Gud, Guds dom over synden, og nåde for den som søker ham. - Bibelsitatene i denne teksten er tatt fra NB88.
Hele Boken er full av domsord, Lundes Bibelkomentar har følgende å si om innledningen til boken:
«Navnet Sakarja betyr 'Herren kommer i hu'. Han var av presteætt, Neh 12:16, og nevnes i Esra med sin bestefars i stedet for sin fars navn, Esra 5:1. 6:14, antagelig fordi bestefaren, Iddo, var mer kjent, som familieoverhode blant de hjemvendte, Neh 12:4, og Sakarja var trolig en ung gutt på den tiden. Det er viktig å legge merke til at det innledende budskapet hos Sakarja er et kall til omvendelse. Bokens øvrige budskap kan ikke forstås rett uten at forholdet til Gud er i orden. Formaningen til å vende om inneholder flere trekk: Påminning om at Gud er hellig og dømmer synd, Sak 1:2, løfte om nåde, Sak 1:3, advarende eksempler fra historien, jfr. Hos 11-12. Matt 23:29-37, advarsel mot å stole på menneskers ledelse framfor på Guds ord, Sak 1:5, påminning om at Gud har talt og at hans ord står fast, Sak 1:6; jfr. Sak 2:13. Hos 6:5. 12:11. Amos 3:7. Slik omvendelsesforkynnelse er et grunnleggende trekk hos GTs profeter, jfr. f.eks. Jes 1:16-20. 30:15. 55:6-9. Jer 3:12. Joel 2:12f. Hos 7:10.»
C. Asschengeldt-Hansen, dansk indremisjonsprest var i 1904 ferdig med en stor Bibelkomentar. (Gullgruben), fra denne siterer jeg: «Sakarja er i sannhet en mektig profet. Hans ord beveger seg hlyt i sky som på ørnevinger. Han taler omvendelse til folkete. Han forkynner at det ikke var nok med bare den dype forandringen som hadde funnet sted da byggingen av templet ble tatt opp igjen. Net, det måtte en grundig forandring tiil i hjertets dyp.»
Hva jeg vil ha hovedvekt på i denne enkle og korte gjennomgangen, -Som ikke har mål av seg å være en fullstendig tekstgjennomgang og fortolkning- er å forsøke å vise den tydelige samsvarhet i Bibelens budskap, både i GT og NT. Om jeg, -om enn bare litt på vei-, kunne makte å komme til livs den vrangforestilling at GT er «bare låv», og «NT er bare evangelium», og at GT dermed forblir en lukket del av Bibelen.
Domsordet er mektig, og alvårlig. Vi ønsker ikke dom over våre liv. Slik har mennekset alltid vært. Derfor lyttet ikke Israel til de profeter Gud sendte til dem. Og derfor holder mange kristne disse domsord for å ikke ha relevans for oss i dag. Men uten loven finnes ikke noe evangelium. Uten at Gud ved sin DHÅ for overbevist om synd, så trenger ikke mennesket frelse. Dersom de mektige domsord skulle hindre oss i å lese GT, så måtte vi også hoppe bukk over store deler av Det nye testamente. Døperen Johannes budskap om omvendelse (Matteus 3.2), Jesu kraftige ord i Bergpreken (Matteus 5-6), Paulus sin kraftige refsing av umoralen i menighetene, (1.Kor 5. m.m.), og Jesu eget ord til de syv menighetene i Johannes åpenbaring, ( Blandt annet følgende fra brevet til Sardes: Åp 3:2 Våkn opp, og styrk det andre som var i ferd med å dø. For jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud..) Er alle skriftsteder som dømmer hver og en av oss. Og formaner oss til omvendelse. Skulle vi derfor la være å lese dem fordi de er ubehagelige? Nei. Vi må alle ta dem til oss, som en del av den føde Gud har gitt oss.
Domsordene i Sakarja vender seg konkret til datidens Israel, men har også en større betydning til hver enkelt menighet, hver enkelt kristen, så lenge vi er på jorden. Jeg, og mange med meg, har tenkt, vi må balansere forkynnelsen. Ikke for mye nåde, ikke for mye lov. Da er det herlig å se hvor balansert og god Bibelen selv er. Kanskje skulle vi alle tie stilt med vårt eget, og bare lese Bibelen høyt for hverandre? Ja om du nå slutter å lese her, slår av pc'en din og i stedenfor setter deg og leser Sakarjas bok, uten mine tanker og gjenomgang, så er ingen skade skjedd ved det. Men så vil jeg da likevel skrive ned mine tanker. For kanskje kan de være en hjelp i Bibelstudiet. Ha derfor gjerne Sakarjas bok åpen forran deg når du leser videre. Og sjekk selv om det jeg deler med deg gir fornuft i forhold til Bibelen selv.
I kapittel 1 av Sakarja møter vi Guds harme:
Sak 1:14f
14 Og engelen som talte med meg, sa til meg: Rop ut disse ord: Jeg er meget nidkjær for Jerusalem og Sion!
15 Og jeg er meget vred på de trygge hedningefolkene. For jeg var bare litt vred, men de hjalp med til ulykken.
Men ved Guds harme følger også løftet om frelse. Vi kommer ikke unna Guds dom over synden om vi vil ha noe med Gud å gjøre, men så følger også Guds evige frelses plan med.
I kapittel 2, vers 8-9 leser vi:
Sak 2:8f
8 Og han sa til ham: Løp av sted og si til den unge mannen der: Jerusalem skal ligge fritt og åpent, fordi det bor slik en mengde mennesker og fe der.
9 Og jeg, sier Herren, vil være en ildmur rundt omkring byen. Og jeg vil åpenbare min herlighet der.
Jes 49:15f
15 Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg.
16 Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg.
Det kunne man kanskje synes var en underlig referanse. Men det burde være tydelig nok, at versene i Sakarja 2, ikke bare handler om det fysiske Jerusalem som skal bygges opp igjen, men mer om et «åndelig» Jerusalem.Et Guds budskap om hvordan han vil ta omsorg for, og bygge opp enhver som ligger i ruiner. Nettopp ved han Jesus ved korsets naglemerker tegnet deg og meg i sine hender, så vet han om våre «murer», om hvordan du og jeg i vår gjenstridighet mot Gud prøver å bygge våre vakre og perfekte liv og et fullkomment ytre av bymurer. Så ingen har noe ondt å si om oss. Det skal vi da også gjøre, vi skal virkelig gjøre vårt ytterste for å ha en livsførsel som er troverdig og ren. Men ovenfor Gud vil vi likefult alltid være ufulkomne. Ovenfor Gud ligger vi i ruiner, lik Jerusalem lå i Ruiner. Starter vi selv å bygge opp igjen «byen», vil vi ikke jobbe oss nærmere Gud, men tvert om lengre bort fra ham. Gud skal selv være en «ildmur» rundt vårt liv, vi skal ikke selv bygge noen mur. Og med det vil han vise sin herlighet for andre mennesker, gjennom oss. (Matt. 6.31-33 Ef. 4.13-16 ...)
Enda en dimensjon ligger i dette budskapet: Gullgruben sier dette: «Det er Guds by som skal ligge i all sin glans og herlighet den dagen da den antikristelige makt er knekket en gang for alle. Det som hittil har skjedd med Jerusalem i Jødeland, kan ikke sies å være en oppfyllelse av det profeten så her. Først i tusenårsriket og senere på den nye jord (Åp.20-22) vil dette synet bli oppfylt fullt ut.»
La oss ta med litt om dette framtidshåpet:
Åp 21:16-27
16 Staden ligger i en firkant, lengden er så stor som bredden. Han målte staden med målestaven: Tolv tusen stadier – lengden og bredden og høyden av den er like.
17 Og han målte muren: Hundre og førtifire alen, etter menneskemål, som også er englemål.
18 Muren var bygd av jaspis, og staden var av rent gull, lik klart glass.
19 Grunnsteinene i byens mur var prydet med alle slags kostbare edelstener. Den første grunnsteinen var jaspis, den andre safir, den tredje kalkedon, den fjerde smaragd,
20 den femte sardonyks, den sjette sarder, den sjuende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst.
21 De tolv porter var tolv perler, hver av portene var én perle. Og stadens gate var rent gull, som gjennomsiktig glass.
22 Noe tempel så jeg ikke i staden, for dens tempel er Gud Herren, Den Allmektige, og Lammet.
23 Staden trenger ikke lys fra solen eller månen. For Guds herlighet opplyser staden, og Lammet er dens lys.
24 Folkeslagene skal vandre i stadens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den.
25 Dens porter skal aldri stenges om dagen, for natt skal ikke være der.
26 De skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den.
27 Og intet urent skal komme inn i staden, og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet.
La deg ikke forvirre av at det her plutselig er snakk om en mur likevel. Guds ord er rik på symbolikk. Og den mur det her er snakk om er nettopp den samme som den «ildmur» det snakkes om i Sakarja.
Fra Lundes Bibelkomentar tar jeg med:
«Om stadens herlighet understrekes det først at den har Guds egen herlighet, Åp 21:11. Dernest pekes det på at den er omgitt av en mur som viser enheten mellom Guds folk i den gamle og den nye pakt: Israels stammer er portene, Åp 21:12, jfr. Esek 48:31-34, og Kristi apostler danner grunnsteinene, Åp 21:14, jfr. Ef 2:20; jfr. også om de tjuefire eldste, Åp 4:4. Staden har et veldig omfang (12.000 stadier tilsvarer nesten 240 mil), og den beskrives tredimensjonalt - som for å vise at den er fullkommen på alle måter som mennesker kan oppfatte. Målene er tydeligvis symbolske. Sett i forhold til stadens omfang er muren lav, men det er da heller ikke tale om noen forsvarsmur, jfr. Åp 21:25. Sak 2:8-9. (Om murens mål, 144 alen = 12 x 12 alen, jfr. Åp 12. 14. 7:4.) Stadens herlighet beskrives til slutt med bilder av edelsteiner, perler og gull Åp 21:18-21, jfr. Jes 54:11-12. 2M 28:17-21. Esek 28:13. Åp 21:22-27. Stadens lys, trygghet og renhet. Det understrekes at det nye Jerusalem ikke har noe tempel - utenom Gud selv og Kristus, Åp 21:22. I GT var det en bygning som representerte Guds nærvær og stedet der soning for synd måtte utføres. I NTs tid er det ikke lenger behov for noen tempelbygning, for Kristus har fullført soningsverket, jfr. Job 2:19-22, og de troende og Kristi menighet er Guds tempel, jfr. 1Kor 6:19. Ef 2:22. 1Pet 2:5. I Åpenbaringen har det tidligere vært tale om templet som bilde på den himmelske virkeligheten, Åp 3:12. 11:19. 15:5; jfr. 2M 25:9. Heb 9:24. Det gjelder da Guds doms- og frelseshandlinger overfor verden. Men nå er alt fullendt, og de frelste får se Herren selv i herlighet.»
Litt mere fra Gullgruben: «Det ligger noe stort i dette, at Guds by skal ligge som en åpen by uten ytre hindringer i form av murer. Slik ligger det åndelige Jerusalem, Guds menighet allerede nå. Ved sin død sprengte Kristus forhenget. De murer og fjell som syndens skyuld skapte og som mennesker ved sin egen kraft ikke er i stand til å forsere, er smeltet bort ved Jesu blod. Det er fri adgang til Guds by slik det lyder: «Kom, for alt er ferdgi.» Det ropes ut et kall fra denne byen om at porten er åpen, og det er fri adgang. «Veien til korset er fri».»
Tilbake til Sakaja, ber jeg deg kort merke hvordan Gud stadig er en hellig Gud som avskyr synd. Kapittel 2 vers 11: Hør! Sion, berg deg unna, du som bor hos Babels datter!
Det at Gud viser nåde for oss, og tilgir oss all vår synd skal ikke på noen måte bli et påskudd for fortsatt å leve i synd. (Gal. 5.13)
Så går vi til kapittel 3,
Sak 3:1-5
1 Så lot han meg se Josva, ypperstepresten, som stod foran Herrens engel, og Satan som stod ved hans høyre side for å anklage ham.
2 Men Herren sa til Satan: Herren refse deg, Satan! Herren refse deg, han som har utvalgt Jerusalem! Er ikke denne mannen her en rykende brann, revet ut av ilden?
3 Men Josva var kledd i skitne klær der han stod for engelens åsyn.
4 Og engelen tok til orde og sa til dem som stod foran ham: Ta de skitne klærne av ham! Og til ham selv sa han: Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær.
5 Da sa jeg: Sett en ren lue på hans hode! Og de satte den rene luen på hodet hans og hadde på ham andre klær mens Herrens engel stod der.
Her står vi (vers 1) ovenfor et tydelig beskrivelse ovenfor Satans rolle ovenfor Gud. Han er en «sladrehank» og en anklager, som gjør sitt ytterste for å overtale Gud om at din tilstand er så alvårlig at det ikke finnes håp. Bildet med de skitne klær (vers 3-5) finner vi igjen flere steder. I lignelse om den fortapte sønn, Lukas 15, står det i vers 22 (når denne sønnen har vendt hjem) : «faren sa til sine tjenere: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene.» Videre har vi lignelsen om det store bryllupet, hvor hver og en fikk utdelt egne bryllups klær. (Matteus 22. 1-14) Og hvor det er en som ikke har kled på seg disse bryllupsklærne. Brutalt blir han kastet ut i mørket.Hvordan står det til med oss? Jo også vi har skitne klær, og blir vi værende i dem, (legger ikke vår synd over på Jesus som det eneste fullkomne sonoffer) så vil også vi bli kastet ut. Gud vil ikke kunne tåle noe urent i sin nærhet. Ta derfor i mot klesdrakten som blir tilbudt deg, Ikle dere Kristus. (Rom 13.14 , Efeserne 4.24 , Kolosserne 3.12-14)
Fra Lundes Bibelkomentar: «Dette og det neste synet, Sak 4, peker på Messias, hans frelsesgjerning og resultatet av den. Om ypperstepresten Josva, jfr. Hag 1:1. Det har en spesiell betydning at det er ypperstepresten som blir renset for synd, han som var Guds representant i den gamle pakten til å gjøre soning for folkets synd, jfr. Heb 5. Det peker på at frelse fra synd er det avgjørende for at mennesker kan leve i samfunn med Gud, at Gud er den som ordner med frelsen, og - som profetien i Sak 3:7ff viser - at han gjør det gjennom sitt spesielle redskap, Messias. Frelse fra synd er ikke noen selvfølge, jfr. Sak 3:2. Satan står som anklager, jfr. Job 1-2. Åp 12:10. Men det underlige skjer at når Gud griper inn til frelse, blir Satan refset før han får anledning til å si noe. Josvas skitne klær er et bilde på syndeskylden. Men syndenes forlatelse gir ham rene klær, ja, høytidsklær, Sak 3:4f, jfr. Jes 6:6-7. 61:10. Åp 7:13-14. 12:11.»
I vers 8 og 9 møter vi en tydelig Mesiasprofeti. «Hør nå, Josva, du yppersteprest! Du og dine venner, som sitter her foran deg, dere er varselsmenn. For se, jeg lar min tjener Spire komme.» ... «Og jeg tar dette landets misgjerning bort på én dag.»
Denne Guds tjener, med navnet «Spiren» (Jes 11:1 Men en kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt.) er ingen andre en Jesus Kristus. På endag, fredag i påskeuken, tok han bort «dette landets misgjerning».
Så gjør vi et langt hopp, og går helt til kapittel 13. Det betyr på ingen måte at kapittlene i mellom er mindre viktige. Men jeg har som sagt ikke som mål å gi en fullstendig gjennomgang av hele boken. Og flere av kapittlene i mellom, og da særlig kapittel 3-7 er så innholdsrike kapitler at jeg er redd det vil gjøre mere skade enn godt å prøve å skrive noe kort om innholdet i dem. Det får heller være opp til den enkeltes eget studium. Forøvrig anbefales Gullgruben om du skulle ha den tilgjengelig. (Den er desverre vanskelig å få kjøpt i vanlig bok utgave (utsolgt fra forlag, usikkert hvorvidt det kommer nye opplag, den norske utgaven jeg bruker kom i 1999, Antikkforlaget), men finnes som en «modul» til Norsk Bibels, databibel. Dette koster desvere en god del penger, men er en nyttig investering. Lundes Bibelkomentar som jeg har sitert fra er mulig å kjøpe både fra forlag og i bokhandel.
Kapittel 13 starter friskt.
Sak 13:1f
1 På den dag skal det være en åpnet kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet.
2 Og det skal skje på den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil utrydde avgudenes navn av landet, og de skal ikke mer kommes i hu. Også profetene og den urene ånd vil jeg få bort fra landet.
Jeg låner igjen ord fra Lundes Bibelkomentar:
«jfr. Jes 12. Esek 36:25ff. Joel 3:23. Joh 7:37. Frelserens gjerning ved hans død, Sak 12:10, gir syndenes forlatelse, som en kilde som veller rikelig fram og er åpen for alle, Sak 13:1; jfr. Jes 53. Samtidig betyr frelsen utryddelse av avgudsdyrkelse og falske profetier, Sak 13:2-6. Sak 13:7-9. Frelserens død, syndens følger, og frelsesløfte. Disse versene danner en kortfattet oppsummering av det sentrale budskapet i de profetiene som er gitt. Tre momenter understrekes: (1) Den gode hyrdes død, jfr. Sak 12:10. 11:12f. Merk benevnelsen 'min hyrde', jfr. Esek 34:23. 37:24. Dette er en annen av de mest direkte profetiene om Jesu lidelse og død, Sak 13:7. Matt 26:31, 55-56. Mark 14:27, 48f. (2) Følgene av synden og det å ikke ville vende om. Da vil dommen, og sorgen over synd, jfr. Sak 12:10, bli til en klage som ikke stilnes, jfr. Jer 6:26. 31:15. Amos 5. 8:10. (3) For dem som søker Herren, er det frelse å få Sak 13:9; jfr. Hos 2:23. Joel 3:5. Rom 10:8-13.»
Og med det avslutter jeg.